Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1292 (2011-2012)
Innlevert: 26.04.2012
Sendt: 27.04.2012
Besvart: 07.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I Prop.1 LS (2011-2012) står det følgende; "Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiften til hensikt å stille brukerne ovenfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører."
Kan jeg be om en redegjørelse om hvordan bensindrevene båter, som også er pålagt veibruksavgift, belaster veinettet slik som beskrevet ovenfor?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Avgift på bensin ble innført i 1931. Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger med bensin der bensin er hovedbestanddelen. CO2-avgiften på bensin ble skilt ut i et eget CO2-avgiftsvedtak i 1999. Avgift på bensin og avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn ble slått sammen i et avgiftsvedtak og skiftet navn til veibruksavgift på drivstoff i 2011. Dette var en ren teknisk endring, og det ble ikke gjennomført noen endringer i avgiftsgrunnlagene.
Avgiften er bruksavhengig og skal i tillegg til å skaffe staten inntekter prise de eksterne kostnadene ved bruk av kjøretøy. Bruk av fritidsbåter påfører samfunnet noen av de samme eksterne kostnadene som bilkjøring medfører, herunder ulykker, støy og helse- og miljøskadelige utslipp. At brukeren stilles overfor disse eksterne kostnadene, er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.
Bensin som brukes i båter, og som ilegges veibruksavgift, utgjør en liten del av avgiftsinntektene fra veibruksavgiften. Omsetningen av bensin fra marinaer har ifølge Norsk petroleumsinstitutt vært om lag 7 mill. liter fra mars 2011 til og med februar 2012. Det årlige avgiftspliktige forbruket av bensin utgjør 1479 mill. liter og salget fra marinaer utgjør dermed om lag 5 promille av den samlede omsetningen. Som følge av at bensin som benyttes i båter kan omsettes fra andre steder, for eksempel fra bensinstasjoner, kan det samlede forbruket av bensin i båter være noe høyere enn dette.
Dersom bensin til bruk i båter skulle fritas for veibruksavgift, ville en måtte vurdere å innføre et merkesystem tilsvarende det som finnes for lavavgiftsbelagt diesel. Et slikt system vil trolig være nødvendig for å kunne kontrollere at lavavgiftsbelagte produkter ikke benyttes til anvendelser som skal ha høy sats. Et merkesystem vil medføre høye investeringskostnader for bransjen. Alternativet er en refusjonsordning. Dette vil imidlertid innebære store administrative kostnader og kontrollmessige utfordringer for avgiftsmyndighetene.
På denne bakgrunn legger Regjeringen ikke opp til å endre veibruksavgiften på bensin slik at fritidsbåter blir fritatt.