Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1329 (2011-2012)
Innlevert: 03.05.2012
Sendt: 04.05.2012
Besvart: 09.05.2012 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Undertegnede viser til debatten rundt anbefalt luftfuktighet i striden rundt Nasjonalgalleriet. Til Stortinget sier statsråden følgende: "– I det vedlegget som ble lagt til konkurranseprogrammet våren 2009 fase 1, står det at samlingen må kunne tåle en luftfuktighet som varierer mellom 40 prosent og 65 prosent."
Står statsråden fortsatt fast på at kravet til luftfuktighet er mellom 40 og 65 %, og hvor finnes de faglige vurderingene for disse kravene?

Begrunnelse

Undertegnede viser til debatten rundt anbefalt luftfuktighet i striden rundt Nasjonalgalleriet. Til Stortinget sier Statsråden følgende: "– I det vedlegget som ble lagt til konkurranseprogrammet våren 2009 fase 1, står det at samlingen må kunne tåle en luftfuktighet som varierer mellom 40 prosent og 65 prosent."
Med dette tilbakeviser hun at dette skyldes en trykkfeil, slik Kari Greve, seksjonsleder for konservering ved Nasjonalgalleriet hevder i programmet NRK Brennpunkt.
Undertegnede understreker viktigheten av at Stortinget blir gitt korrekt informasjon, og ber derfor om en oppklaring i forhold til disse opplysningene, som blant annet er gjengitt av nrk.no og NRK Brennpunkt.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I mitt svar den 30. mars om samme tema viste jeg til at tallet 65 kom inn i St.prp. 67 (2008-2009) fordi det refererer seg til en tabell i et rom- og funksjonsprogram som var vedlegg til konkurranseprogrammet våren 2009 for fase 1 av arkitektkonkurransen på Vestbanen. I dette vedlegget hadde Nasjonalmuseet angitt at noen materialtyper kunne ha en øvre grense på 65 prosent relativ luftfuktighet. I St.prp. nr. 67 er det gitt en generell henvisning til de klimakrav Nasjonalmuseet setter til utstillingslokaler. Som kjent har museet samlinger som omfatter flere ulike materialtyper. For å sikre at tallene skulle omfatte alle aktuelle materialtyper i museets samlinger, ble tallet 65 angitt som en øvre grense for relativ luftfuktighet. Sett i lys av hvordan tallet 65 har blitt tolket og brukt i ettertid, kunne kanskje teksten i St.prp. 67 ha vært mer utførlig i den forstand at toleransepennene for ulike materialtyper kunne ha vært angitt. Da ville man ha kunnet se at tabellen angir en øvre grense på 60 pst. for materialgrupper som er aktuelle for malerier og en rekke andre gjenstandstyper, mens gjenstander av keramikk, glass, steingods, marmor og gips står oppført med en øvre grense på 65 pst.

Både i fase 2 av arkitektkonkurransen og i byggeprogrammet fra våren 2010, som ligger til grunn for forprosjektet, er den øvre toleransegrensen satt til 60 pst. for de fleste aktuelle materialgruppene i Nasjonalmuseets samlinger. Bl.a. følges anbefalingene i Norsk Standard NS-EN 215757:2010, ”Bevaring av kulturminne. Krav til temperatur og relativ fuktighet for å begrense klimarelatert mekanisk skade på organiske, hygroskopiske materialer”.

Har så tallet 65 hatt noen betydning for de beslutningene som ble gjort våren 2009, eller i planleggingen av et nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen? Overhode ikke. Ingen ville finne på å bruke en øvre toleransegrense i et variasjonsspenn som et krav som man aktivt skulle prøve å oppnå for å klimatisere en bygning.

Jeg merker meg at representanten Thomsen har en sterk interesse for krav til temperatur og relativ fuktighet i kunstmuseer generelt og i Nasjonalgalleriet spesielt. Jeg vil da henlede representantens oppmerksomhet på en kronikk i Museumsnytt nr. 1/2011 av avdelingsdirektør Francoise Hanssen-Bauer og seksjonsleder Kari Greve, begge ved Nasjonalmuseet. De beskriver de konkrete utfordringene som Nasjonalmuseet har i dagens bygning, bl.a. at det vinterstid er problemer med for lite fuktighet:

”Vi har gjennom de siste 10 årene systematisk registrert klimaforholdene på Nasjonalgalleriet i utstillingslokaler og magasiner. Vi har registrert forhold som ligger langt unna både tidligere og nyere standarder, og vi kan også registrere store svingninger i løpet av et enkelt døgn. Eksempelvis svinger RH [relativ luftfuktighet] i mai 2010 mellom 20 og 40 prosent RH i løpet av 24 timer, vi registrerer temperaturer helt opp i 36 grader i enkelte saler om sommeren og vi måler RH lavere enn 10 prosent i kuldeperiodene om vinteren. Klimaregistreringene gir oss et godt grunnlag for å kunne si at klimaforholdene på Nasjonalgalleriet er ugunstige og i strid med alle anbefalinger for god oppbevaring.”