Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1352 (2011-2012)
Innlevert: 09.05.2012
Sendt: 09.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det anslås at 2-3000 hvert år får overført sykdommen borreliose fra flått. Vi ser også en økning i antallet nordmenn smittet av TBE-viruset fra flått. I Dagbladet 30.4 tar forskere til orde for å sette ut en sopptype for å begrense skadene fra flått. FHI har anbefalt TBE-vaksine for personer i særlig utsatte kommuner.
Hva vil statsråden foreta seg for å begrense flåttens skadepotensial i Norge?

Begrunnelse

Problemet med sykdommer smittet fra flått er alvorlig. Borreliose, fra Borrelia-bakterien kan gi svært store skader. I følge FHI er det mellom to og tre tusen nordmenn som blir påført sykdommen fra flått årlig, hvorav nærmere 300 utviklet alvorlige symptomer.
Sykdommen skogflåttencefalitt kan utløses av TBE-viruset gjennom flåttbitt. Dette kan ikke behandles, men man kan med en TBE-vaksine bli beskyttet. Derfor har Folkehelseinstituttet anbefalt TBE-vaksine for personer som oppholder seg i 17 særlig risikoutsatte kommuner og ferdes mye i skog og mark.
Det vises for øvrig til Innst. 420 S (2010-2011) om revidert nasjonalbudsjett for 2011. Der fremmet Høyre forslag om å bevilge 38 mill kr til TBE-vaksine for barn under 12 år i kommuner særlig utsatt for flått.
I Dagbladet 30.4 er flere eksperter intervjuet om flåttfaren, og mulige tiltak for å bekjempe dens skadevirkninger. Bl.a. nevnes gode resultater med å ta livet av flått i Østerrike med sopptypen Metarihizium brunneum. Soppen eksisterer i Norge allerede, og det er sendt søknad om å prøve den ut på norske sauebeiter, melder Dagbladet.
Undertegnede mener det er viktig å få høre hvordan helse- og omsorgsministeren vurderer trusselen fra flått i den kommende sesongen, og hva hun vil foreta seg for å kunne begrense dens skadepotensial, både med hensyn til beskyttelse av befolkningen og tiltak for å ramme flåttens utbredelse og redusere eller stagge veksten i flåttbestanden.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vurdering av flåttrusselen for den kommende sesongen

I Norge finnes skogflått (heretter flått) hovedsakelig i kystområder fra Oslofjorden nord til Helgeland, i mindre grad i innlandet. Flåtten har tre stadier, larve, nymfe og voksen og bruker gjerne tre år på sin utvikling fra egg til voksen. Bestanden av flått svinger derfor mindre fra år til år enn for andre smådyr.

Kontakten mellom mennesker og flått er avhengig av været. Det er derfor vanskelig å forutse flåttrusselen for kommende sesong.

Beskyttelse av befolkningen

I Norge har vi hovedsakelig to sykdommer som flåtten overfører til mennesker: Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Mot Lyme borreliose finnes det foreløpig ingen vaksine, men den kan behandles med antibiotika. En vaksine mot europeiske varianter av borreliose er under utvikling, og det antydes at den kan være ferdig innen 2017. Mot TBE finnes en vaksine, men ingen effektiv behandling.

Lyme borreliose

Diagnostikk av borreliose kan være komplisert og baserer seg ofte på en samlet vurdering av flere laboratorieparametre. Vurderingene av resultater kan være krevende. Den kliniske problemstillingen hos den enkelte pasient vil være avgjørende for om det er behov for ytterligere analyser ved regionlaboratoriet eller referanselaboratoriet ved Sørlandet sykehus. Det kliniske forløpet kan være svært varierende fra milde former som ikke krever antibiotikabehandling, til alvorlig sykdom i sentralnervesystemet.

TBE

TBE-virus er påvist i så mange kystkommuner og tilstøtende geografiske områder at Folkehelseinstituttet ikke lenger finner det fornuftig å peke ut enkeltkommuner der risikoen for slik smitte er høyere enn andre steder. Foran flåttsesongen 2012 har Folkehelseinstituttet i sine vaksineanbefalinger fokusert på at personer som ferdes mye i kjente flåttområder i Agder-fylkene, Telemark og Vestfold, bør vurdere å ta TBE-vaksinen, dersom de ofte blir bitt av flått. Vaksineanbefalingen gjelder for både fastboende og besøkende.

Det første tilfellet med antatt TBE-smitte i Østfold ble meldt i 2011. Folkehelseinstituttet følger situasjonen i Østfold nøye.

Totalt er det i 17-årsperioden 1994-2011 diagnostisert 81 personer i Norge med TBE, enten smittet i Norge eller i utlandet, fordelt på 12 tilfeller i aldersgruppen 0-18 år, tre i gruppen 20-29 år, ni i gruppen 30-39 år, 17 i gruppen 40-49 år, 17 i gruppen 50-59 år, 13 i gruppen 60-69 år og 10 tilfeller over 70 år.

Sykdomsforløpet er vanligvis mildere hos små barn, og sykdommen er uvanlig før treårsalder. I Sverige, der det registreres over 200 TBE-tilfeller per år, anbefaler ikke Smittskyddsinstitutet vaksine til barn under 3 år. Vaksinen skal ikke gis til barn under ett år.

Med 12 norske barn og unge i aldersgruppen 0-18 år smittet med TBE fra 1994-2011, vil ikke tilbud om vaksine til barn i særlig utsatte kommuner eller fylker være et kostnadseffektivt tiltak. Etter Folkehelseinstituttets vurdering vil det kun ha marginal effekt for bedring av folkehelsen i denne aldersgruppen.

Personlig beskyttelse

Faren for å bli smittet av TBE reduseres også gjennom personlig beskyttelse.

Folkehelseinstituttet anbefaler at de som oppholder seg og ferdes i områder med mye flått, bruker lange bukser og er godt tildekket ved anklene, da flåtten ofte kommer inn mot bar hud rundt anklene. Bruk av myggmidler som inneholder DEET reduserer også risikoen for flåttbitt. Videre kan man i områder med mye flått minske risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i stedet for å gå i høyt gress, lyng og kratt. Etter turer i områder der man vet det er mye flått, anbefales det alltid å sjekke kroppen når man kommer hjem. Sjansen for borreliasmitte øker etter at flåtten har sittet på kroppen i 24 timer.

Videre kan enkeltpersoner på egen eiendom holde gress og annen vegetasjon kort, landskapet tørt, og om mulig stenge rådyr ute fra området.

Muligheter for å redusere flåttens utbredelse og antall

Flåttens geografiske utbredelse i Norge har økt noe siden første kartlegging i 1943. Om flåttens antall vet vi mindre, siden historiske data om antall i Norge ikke foreligger. Tre faktorer er imidlertid viktige når det gjelder størrelsen på flåttbestanden: gjengroing av landskapet, sterk økning i bestanden av hjortedyr (elg, rådyr og hjort) og klimaendringer.

Gjengroing av landskapet gir bedre vilkår for flåtten, som er avhengig av et fuktig mikroklima. Flåtten foretrekker skyggefull, fuktig løvskog, høyt gress og buskas heller enn beitemark. Det har de siste tiårene vært en mangedobling av bestanden av elg, rådyr og hjort. Bare siden 1970 er det en syvdobling av antall skutte dyr. Videre har klimaet noe betydning, særlig i form av lengre vekstsesong, som i flåttens kjerneområder har økt med fire uker siden 1960. Disse tre faktorene har ifølge Folkehelseinstituttet ført til en økning i flåttbestanden.

Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha store negative konsekvenser for miljøet. For å redusere

forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt.

På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.

I spørsmålet vises det til forsøk med utsetting av soppen Metarhizium brunneum som angriper flått. Forsøk med denne soppen mot flått gjennomføres for tiden i Østerrike, og soppen er godkjent i USA. I Norge er det Bioforsk som utfører forsøkene, men foreløpig foreligger ikke godkjenning av bruk i forsøk. Søknaden er for øyeblikket til behandling hos Klima- og forurensingsdirektoratet. Forsøket skal omfatte sprøyting av varierende intensitet på tre til fire beiteområder på ca 30 daa ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, Nordmøre. Myndighetene vil avvente resultatet av disse studiene før det trekkes en konklusjon på om dette er en god strategi i Norge.