Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1452 (2011-2012)
Innlevert: 24.05.2012
Sendt: 25.05.2012
Besvart: 05.06.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Vil statsråden sørge for en fullstendig kartlegging av såkalte "marinejegerturer" og øvrig bruk av tilsvarende straffereaksjoner i barnevernet, samt foreta en evaluering av nivået på erstatningsbeløpene som utbetales til de fornærmede?

Begrunnelse

Det har den senere tid kommet frem svært stygge historier gjennom media om bruk av såkalte "marinejegerturer" som straff overfor barnevernsbarn som har hatt behov for disiplinering. Slik det fremstår i den offentlige dekningen av temaet har det fremkommet at dette ikke har vært noen ukjent praksis for involverte parter, men at metoden har vært svært omstridt innen det faglige miljøet.
VG kan søndag 20. mai 2012 vise til at erstatningsbeløpene fra Statens Sivilrettsforvaltning i slike saker har vært i størrelsesorden 50-100.000, noe som oppleves som verdiløst av de fornærmede. Spørsmålsstiller ser at det kan oppleves som et hån å få tilbud om 2-3 månedslønner fra staten som erstatning for flere års overgrep og kanskje et ødelagt liv.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: I likhet med stortingsrepresentant Horne er jeg opptatt av at barn barnevernet har overtatt omsorgen for, får god omsorg og riktig hjelp. Vi er kjent med at enkelte barneverninstitusjoner på begynnelsen av 90-tallet benyttet ulike turer med elementer av straff i sitt arbeid. Barn og unge fikk det ikke bedre av slike nærmest militære turer. Bruk av slike disiplineringsturer ble påtalt på midten av 90-tallet både av fylkesmennene og departementet. Jeg er opptatt av at vi lærer av historien og setter alt inn på å unngå overgrep, og uverdig og nedverdigende behandling på barneverninstitusjoner.

For å gi barn og unge i institusjon virksom hjelp, i motsetning til de såkalte disiplineringsturene, ble det satset på en faglig utvikling basert på solid, empirisk forskning om hva slags tiltak som er virksomme. Målet er hjelp som gir varige og positive endringer i barnas liv. Med bakgrunn i en internasjonal ekspertkonferanse, arrangert av Norges Forskningsråd i 1997, fikk statlige myndigheter klare anbefalinger av en norsk ekspertgruppe om virksomme tiltak det burde satses på. Som en oppfølging er det implementert foreldrestøttende tiltak, hvor hovedhensikten er å redusere barn og ungdoms problemer gjennom blant annet arbeid med foreldre, skole og nærmiljø. Slik bygges positive relasjoner mellom barn og foreldre – relasjoner som skal vare livet ut. For ungdom med alvorlige atferdsvansker som ikke kan bo hjemme er det utviklet et eget institusjonstilbud. Dagens faglige tilnærming bygger på oppmuntring, individuell støtte og positiv bekreftelse, i motsetning til straff som kunne forekomme tidligere.

Bufetat arbeider dessuten med ytterligere differensiering og spesialisering av institusjonstilbudet. Institusjonene skal tilpasses barns ulike behov, og det utvikles faglige standarder for hva de ulike institusjonene skal inneholde. Barns rettsikkerhet er også styrket siden 1990-tallet, og på 2000-tallet ble det innført en godkjenningsordning for private og kommunale institusjoner og en kvalitetsforskrift som gjelder for alle institusjoner.

Som stortingsrepresentanten er kjent med overtok staten det tidligere fylkeskommunale ansvaret på barnevernområdet i 2004. Noe av bakgrunnen for reformen var nettopp at institusjonstilbudet var sett på som lukket og med varierende kvalitet og dekning. Gjennom statens ansvarsovertakelse sammen med godkjenningsordningen, kvalitetsforskriften og den faglige utviklingen, ser jeg at tilbudet er blitt mer gjennomsiktig og bedre kvalitetssikret - til det beste for barna.

I 2004 ble det foretatt en nasjonal kartlegging som avdekket omsorgssvikt og overgrep på barneverninstitusjoner i perioden 1945 - 1980. Denne kartleggingen resulterte bl.a. i at det ble etablert en særlig tilpasset vederlagsordning til de tidligere barnevernsbarna. Det ble også innført egne rutiner for å avdekke og håndtere overgrep i institusjoner. Kartleggingen har satt et sterkt fokus på betydningen av et tett og velfungerende tilsyn, en god regulering av barnas rettigheter og rammene for adgang til bruk av nødvendig tvang.

Stortinget har i Innst. 313 S (2009-2010) bedt om en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Dels ønsker Stortinget en vurdering av de gruppene som etter hvert nå påberoper seg forhold de mener bør omfattes av ordningen. Dels ønsker Stortinget en mer prinsipiell og overordnet gjennomgang av ordningen. Justisdepartementet leder arbeidet, og det tas sikte på at Stortinget kan orienteres innen utløpet av stortingsperioden.

Med bakgrunn i ovenstående tror jeg ikke det er hensiktsmessig å foreta en egen kartlegging eller undersøkelse av bruken av såkalte ”Marinejegerturer” og tilsvarende straffereaksjoner nå. Jeg tror heller ikke det er formålstjenelig å iverksette særlige granskninger av en enkelt tilnærming eller behandlingspraksis i barnevernet. En eventuell ny generell nasjonal kartlegging av vold og overgrep på barneverninstitusjoner har mange sider. Ikke minst er det viktig å ha i mente hvilken belastning en slik kartlegging kan være for det enkelte tidligere barnehjemsbarn. Erfaringene fra behandling av billighetserstatningssakene har vist oss at slike prosesser kan oppleves som en stor påkjenning. Med dette for øye, vil jeg avvente den prinsipielle gjennomgangen av rettferdsvederlagsordningen som er omtalt over.

For Regjeringen har styrkingen av barnevernet høy prioritet. Kommunalt barnevern får nå det største løftet på 20 år. Styrkingen har gitt 400 nye stillinger fra 2010 til 2011, en økning på 12 prosent. Regjeringens satsing i 2012 vil gi 70 nye stillinger til barneverntjenester med størst behov. Begge år har regjeringen også satset på å styrke kompetansen i barneverntjenesten.

Regjeringen vurderer også nye reformer i barnevernet. Jeg tar sikte på å følge opp evalueringen av forvaltningsreformen med et eget dokument til Stortinget i løpet av neste vår. Her vil regjeringen se på statens og kommunenes oppgaver og ansvar i barnevernet, og på de prinsipper barnevernet baserer sitt arbeid på. Kvalitetsarbeid, utvikling av kompetanse og arbeid for å styrke barns rettigheter må pågå kontinuerlig. Alt dette for å gi barnevernsbarn et bedre tilbud.