Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1458 (2011-2012)
Innlevert: 25.05.2012
Sendt: 29.05.2012
Besvart: 01.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av flere Nav-kontor som har formidlet at det nå er igangsatt en prosess hvor det går mot at ansvaret for forvaltningsenhetene overføres fra fylkene til en nasjonal styringslinje.
Når kan man forvente at en slik enhetlig organisering vil bli gjennomført, og hvilke effektiviseringspotensiale antar man det ligger i å gjennomføre en slik organisering?

Begrunnelse

Våren 2008 ble det etablert egne forvaltningsenheter for saksbehandling, vedtaksbeslutning og utbetaling i mange av de ytelsene NAV-etaten forvalter. Oppgaver som tidligere hadde ligget i trygdeetatens lokalkontor, ble sentralisert til kommuneovergripende enheter på fylkesnivå. Det ble bygget opp forvaltningsenheter i alle fylkene og styringsansvaret for forvaltningsenhetene ble lagt til NAV-etatens fylkesdirektører. Parallelt ble det etablert fem regionale pensjonsenheter som skulle ta hånd om alderspensjon og den nye pensjonsreformen.
Det å innføre forvaltningsenheter var noe som ble fremmet av etaten selv, og som ikke lå i noe oppdrag/mandat i stortingets opprinnelige beslutning.
Etter etableringen av forvaltningsenheter har denne organiseringen vært oppe til debatt ved flere anledninger. Det er også blitt stilt flere spørsmål om dette var et godt og riktig valg. Det vises blant annet til Arbeidsforskningsinstituttets rapport 2011:5.
I den senere tid har undertegnede blitt kontaktet av flere NAV-kontor hvor det har blitt formidlet at det nå er igangsatt en prosess hvor det går mot at ansvaret for forvaltningsenhetene overføres fra fylkene til en nasjonal styringslinje, altså at forvaltningsenheten skal styres utenfor fylkene og da leder fra eksempelvis Oslo.
Undertegnede ønsker å få nærmere redegjørelse for hvor langt dette arbeidet er kommet, når man kan forvente at dette blir innført, og hvilke effektiviseringspotensiale som ligger i en slik organisering.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeids- og velferdsdirektoratet har helt siden etableringen i 2006 hatt to styringslinjer ut mot ytre etat (styringsenhet fylkeslinjen og styringsenhet spesialenhetslinjen).
Som representanten Eriksson skriver ble det våren 2008 etablert egne forvaltningsenheter for saksbehandling av ytelsene som Arbeids- og velferdsetaten forvalter. Arbeids- og velferdsdirektøren besluttet i den forbindelse at både nye og eksisterende forvaltningsenheter for ytelser rapporteringsmessig skulle legges til styringsenhet fylkeslinjen. Bakgrunnen var å kunne se forvaltningsenhetene og NAV-kontorene i sammenheng i forbindelse med etableringen, ettersom mange av disse ytelsene ble behandlet i de lokale trygdekontorene før NAV-reformen. Unntaket var de nye spesialenhetene for pensjon, der det rapporteringsmessige ansvaret ble lagt til styringsenhet spesialenhetslinjen.
Den interne organiseringen av virksomheten er forhold som gjennom arbeids- og velferdsforvaltningsloven er delegert til Arbeids- og velferdsdirektøren. Samtidig holder jeg meg løpende orientert om vesentlige endringsprosesser og vedtak som fattes, bl.a. for å forsikre meg om at organiseringen av etaten følger de overordnede rammer som er gitt av Stortinget. Min vurdering er at de prosesser som nå pågår er innenfor disse rammer.
Representanten Eriksson peker på at etableringen av forvaltningsenhetene var omstridt. Dette var bakgrunnen for at jeg satte ned en særskilt ekspertgruppe som avla sin rapport 24. juni 2010. Jeg har bl.a. på bakgrunn av anbefalingene i denne utredningen lagt til grunn at opprettelsen av forvaltningsenheter var et riktig grep for å nå de overordnede målene med NAV-reformen.
Arbeids- og velferdsetaten arbeider løpende med å forbedre måloppnåelsen på flere områder, herunder å tilpasse organisasjonen til de mål og forventninger som ligger på etaten. Ikke minst gjelder dette å sikre en god og effektiv ytelsesforvaltning, forsterket innsats i den arbeidsrettede oppfølgingen og gjennomføring av IKT-moderniseringen. I forbindelse med IKT-moderniseringen er det eksempelvis lagt til grunn at etaten må frigjøre betydelige ressurser knyttet til ytelsesforvaltningen (saksbehandlingen) og forsterke innsatsen for bedre oppfølging med sikte på arbeid og aktivitet.
Arbeids- og velferdsdirektøren har orientert meg om at han blant annet på denne bakgrunn er i ferd med å gjennomføre en omorganisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Han har også sendt på høring i organisasjonen et forslag om blant annet å samle forvaltningsenhetene under én ledelse lagt til spesialenheten. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å legge bedre til rette for at det skal være mulig å ta ut effektiviseringsgevinster gjennom IKT-moderniseringen samtidig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen øker. Arbeids- og velferdsdirektøren har orientert meg om at forslaget i hovedsak har fått tilslutning i den interne høringsrunden, selv om det er fremkommet noe ulike synspunkter knyttet til sider ved forslagene. Han har videre orientert meg om at det tas sikte på å gjennomføre forhandlinger med de tillitsvalgte i løpet av juni.
Jeg vil understreke at effektiviseringsgevinstene som følge av dette først og fremst vil bli realisert gjennom IKT-moderniseringen, og at omorganiseringen er ment å legge bedre til rette for å realisere disse gevinstene. Effektiviseringsgevinstene vil bli realisert gradvis over flere år.