Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1471 (2011-2012)
Innlevert: 29.05.2012
Sendt: 30.05.2012
Besvart: 05.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I Bergensavisen tirsdag 29. mai kan en lese om at på grunn av kapasitetsproblemer tvangsflytter man premature barn. Og da til nærliggende sykehus. Da viser dette at fritt sykehusvalg ikke gjelder, noe denne saken belyser. Nå ordnet dette seg til slutt. Men for å unngå slike situasjoner bør fritt sykehusvalg også være gjeldende for de aller minste og deres familier.
Hva mener statsråden om denne situasjonen, og vil hun gjøre noe konkret for at sykehusene bruker fritt sykehusvalg mer aktivt?

Begrunnelse

I Bergensavisen i dag tirsdag 29. mai kan en lese om tvangsflytting av premature barn. Barneklinikken er inne i og vil nok fortsette å være i tøffe situasjoner fremover med tanke på ombygging og nybygging av nytt barnesykehus. Det er da svært viktig at behov som tilsier flytting av de aller minste foregår på en slik måte at alle berørte parter føler seg ivaretatt og hørt. Ikke minst må dette gjelde valgfriheten til å velge eventuelt sykehus når situasjonen tilsier at Barneklinikken må gjøre endringer. I dette tilfellet som en skriver om i Bergensavisen kan det virke som om denne prosessen ikke har vært god nok. Og når da en først og fremst vil overflytte barn til nærliggende sykehus uten at tilbud om fritt sykehusvalg ble orientert om blir det kanskje en enda mer belastning for familien. I dagens samfunn er man ofte ikke bosatt der en har flest pårørende som kan være støttende i slike situasjoner. Men at det da er mer aktuelt at man flytter til et sykehus hvor en har et bedre nettverk. Derfor er det viktig at det også i slike situasjoner som dette oppslaget omfatter utløser automatikk i å kunne velge sykehus selv.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helse Vest RHF har opplyst at det var en helt spesielt vanskelig driftssituasjon ved prematuravdelingen på Haukeland universitetssykehus som medførte at ledelsen så seg tvunget til å flytte små nyfødte pasienter til andre sykehus. Det var første gang på mange år at premature barn måtte flyttes på grunn av kapasitetsproblemer.

Det er en stor belastning for familien å få et nyfødt barn som er sykt eller født for tidlig.

Derfor arbeider personalet ekstra, det leies inn vikarer og det settes i verk andre tiltak for å unngå flytting til andre sykehus. Med et svært høyt belegg og mange nyfødte som krevde intensivbehandling, ble det i den aktuelle situasjonen for lite areal per barn. Dette medfører økt smitterisiko, noe som er spesielt alvorlig for premature med svakere immunforsvar enn fullbårne barn.

Jeg støtter representanten Reiertsen i hennes synspunkt om at familiens nettverk og ønske om behandlingssted må ligge til grunn for sykehusets arbeid med å finne alternativ prematuravdeling for videre oppfølging. Ved siden av dette må selvsagt den aktuelle nyfødtavdelingen ha tilfredsstillende medisinsk kompetanse til å kunne behandle syke premature. Derfor må denne vurderingen gjøres med bakgrunn i det enkelte barns medisinske behov.

Det er svært viktig at kommunikasjonen med foreldrene er god i slike situasjoner som representanten refererer i sitt spørsmål. Etter det jeg har fått opplyst fra Helse Vest RHF, fant sykehuset i samarbeid med foreldrene frem til en løsning som var tilfredsstillende faglig, og i tråd med familiens ønske.