Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1475 (2011-2012)
Innlevert: 29.05.2012
Sendt: 30.05.2012
Besvart: 08.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): I Prop. 130 L (2010-2011) står det at regjeringen ”vil vurdere innretningen av barnetillegget [i uføretrygden] på nytt”.
Når regner statsråden med at en slik vurdering vil foreligge?

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I Prop. 130 L (2010-2011) ble det foreslått å videreføre dagens behovsprøvde barnetillegg med visse tilpasninger i den nye uføreordningen. Det ble lagt avgjørende vekt på hensynet til at barn av foreldre med lave trygdeytelser skal sikres gode levekår. Samtidig signaliseres det at regjeringen vil vurdere innretninger av barnetillegget på nytt i lys av innstillingen fra Migrasjonsutvalget (Brochmann-utvalget, NOU 2011:7) og oppfølgingen av Fordelingsutvalget.
Uførepensjonister med forsørgingsansvar for barn kan i dag ha krav på et behovsprøvd barne-tillegg. Uavkortet utgjør barnetillegget 0,4 G pr. barn pr. år.
Barnetillegget var opprinnelig 25 pst. av grunnbeløpet og ble gitt til alle med forsørgingsansvar for barn. Fra 1992 har tillegget vært behovsprøvd. Barnetillegget ble økt fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet i 1998, og til 40 prosent fra 2002.
Uførepensjonsutvalgets flertall (NOU 2007:4) foreslo å erstatte det behovsprøvde barnetillegget til uførepensjonister med et standardisert tillegg, tilsvarende det som gis til arbeidsavklaringspenger. Et stort mindretall ville beholde det behovsprøvde tillegget. Bakgrunnen for forslaget fra flertallet var at arbeidsinsentivene i uføreordningen er dårlige for lavinntektsgrupper med barn fordi kompensasjonsgraden i noen tilfeller kan bli svært høy. Et samlet utvalg mente at det burde vurderes å innføre et tak på samlet ytelse.
Brochmann-utvalget (NOU 2011:7) sluttet seg til vurderingen om dårlige arbeidsinsentiver, og viser til at forsørgingstilleggene til uførepensjon kan gi særlig uheldige utslag for personer som har utsikter til lav inntekt ved overgang til lønnsarbeid. Dette gjelder særlig for personer som forsørger ektefelle og mange barn. Behovsprøvde tillegg skaper også ekstra kontrollproblemer ved eksport av stønaden til utlandet. Brochmann-utvalget pekte samtidig på at kutt i ytelser til barnefamilier kan bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial isolasjon av barn. Utvalget antyder at en måte å løse dette dilemmaet på kan være delvis å erstatte kontantytelser med tjenester ved for eksempel å dekke utgifter til barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter og lignende for på den måten delvis å skjerme barn for konsekvensen av lave familieinntekter.
Jeg er innstilt på en grundig gjennomgang av ovennevnte problemstillinger, og vil legge resultatene av denne vurderingen fram for Stortinget på egnet måte. Jeg vil imidlertid ikke nå forplikte meg til når jeg kommer med denne vurderingen.