Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1486 (2011-2012)
Innlevert: 31.05.2012
Sendt: 31.05.2012
Besvart: 06.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hvordan vurderer helse- og omsorgsministeren tilbudet til pasienter med lymfødem i Norge, med tanke på at det er omlag 10 år siden det i Norge var en aktiv spesialist innen lymfologi?

Begrunnelse

De fleste pasientene med lymfødem får god hjelp av behandling fra fysioterapeuter som har videreutdannet seg innen lymfologi. Noen får også mer intensiv hjelp ved Montebello senter (kun for kreftpasienter), og noen rehabiliteringssenter og gjennom behandlingsreiser i regi av Norsk Lymfødem forening. Felles for disse er imidlertid også at det ikke er behandling i regi av spesialist, men fysioterapeuter.
Dr. Petlund er spesialist i lymfologi, men han gikk av med pensjon for omlag 10 år siden. Siden dette har det ikke vært noen spesialist i lymfologi i Norge. Enkelte pasienter får innvilget behandling ved Földi Klinik i Tyskland, men der varierer praksisen mellom helseforetakene.
Noen pasienter har ikke tilstrekkelig nytte av den behandlingen som gis i Norge i dag og har behov for mer spesialisert og intensiv behandling.
Behovet innenfor dette området vil øke som følge av økningen innen kreftbehandling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Lymfødem er en kronisk sykdom som kan utvikles etter skade på lymfesystemet etter kreftbehandling, eller av andre årsaker. Ifølge Helsedirektoratet skiller man mellom primære og sekundære lymfødemer. Primære lymfødemer skyldes mangelfull utvikling eller feilutvikling av lymfesystemet, og i ca 30 prosent av tilfellene primære lymfødem skyldes det trolig medfødte defekter i lymfeårene. Sekundære lymfødemer opptrer som komplikasjoner til traumer eller sykdommer som skader lymfeårene eller lymfeknutene. 70 prosent av lymfødemer i den vestlige verden skyldes skader som følge av kreft og kreftbehandling.

De fleste pasientene trenger behandling for å redusere ødemer, lindre plager, bedre funksjon og forebygge komplikasjoner. Ifølge Helsedirektoratet gir kirurgiske inngrep og medikamentell behandling liten bedring for pasientene som har denne diagnosen, og komplett fysikalsk lymfødembehandling har best effekt på funksjon og smerter og gjør det mulig å leve med de plager lymfødemet gir.

Lymfødembehandling gis av fysioterapeuter med spesialkompetanse på behandlingsformen. Opplæringen er bransjeintern og er ikke en offentlig godkjent spesialitet. Faggruppen for Onkologi og Lymfologi i Norsk Fysioterapiforbund (NFF) har status som faggruppe, og medlemmene i faggruppen driver virksomhet på institutter, i kommunale helsetjenester og på sykehus, hospice og rehabiliteringsinstitusjoner. Det er ca 300 fysioterapeuter som tilbyr lymfødembehandling på landsbasis, hvorav de fleste i kommunehelsetjenesten.

Helsedirektoratet opplyser at fysioterapeuter kan få kompetanse i Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling ved å ta et fire ukers kurs i regi av Skandinavisk Forum for Lymfologi. Skandinavisk Forum for Lymfologi har gjennomført kurs i lymfødembehandling for fysioterapeuter siden 1989.

Det er ikke riktig som representanten Høie skriver at behovet innenfor dette området vil øke som følge av økningen i kreftbehandlingen. Ifølge Helsedirektoratet antyder store amerikanske studier at behovet vil gå ned da trenden er at det gjøres mindre armhulekirurgi (fjerning av lymfekjertler i armhuler) nå enn tidligere. Studiene vil være ferdig om ca 2 år.

Behandling av lymfødem består i at pasienten gjør egne øvelser og eventuelt får bistand fra fysioterapeut. Det er ikke grunn til å tro at det i utlandet er en annen eller bedre behandling til denne pasientgruppen enn den de får i Norge. Det er opp til det enkelte regionale helseforetak å vurdere om det er spesielle grunner som tilsier at pasienten bør reise til utlandet for å få behandling, og om behandlingen skal dekkes av det regionale helseforetaket.

De regionale helseforetakene har utdanning av helsepersonell som en av sine lovpålagte oppgaver. Et kompetent helsepersonell i et tilstrekkelig omfang er en sentral forutsetning for faglighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. I oppdragsdokumentet for 2012 er det stilt krav om at de regionale helseforetakene skal utvikle planer for etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetakene som bidrar til å løse sektorens utfordringer. Videre skal de analysere og legge fram planer for fremtidig kompetanse- og personellbehov i et 2020-perspektiv.