Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1510 (2011-2012)
Innlevert: 01.06.2012
Sendt: 04.06.2012
Besvart: 08.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mange er glade i naturen og det å kunne komme ut i naturen er en viktig del av livskvaliteten, også for mange som har funksjonshemminger er det å komme ut i naturen også en viktig del av livskvaliteten. Men NAV mener at det å komme ut i naturen er en fritidssyssel og derfor vil man ikke gi støtte til bl.a. terrengkjøretøy.
Vil statsråden se på regelverket på nytt, og er ikke statsråden enig i at det er på tide å sørge for at også personer med nedsatt funksjonsevne får støtte til hjelpemidler slik at de kan komme seg ut i naturen?

Begrunnelse

For mange er det å kunne komme seg ut i naturen svært viktig og betyr mye for livskvaliteten til den enkelte. Det er det for mange som har nedsatt funksjonsevne også. Men for en del er det ikke mulig å komme seg ut i naturen uten at man har hjelpemidler som f.eks. et terrengkjøretøy. Men på grunn av gjeldende forskrifter opplever man både at det er ulik praksis og at mange NAV kontorer velger å avslå og viser til Ot.prp. nr 10 fra 2003-2004. Verden har jo gått videre siden 2003/2004 så det burde være på høy tid å vurdere denne saken på nytt. Jeg håper derfor at statsråden og regjeringen vil se at dagens praksis er urimelig og at man vil gjøre endringer som sikrer at også personer som har nedsatt funksjonsevne gis muligheten til å kunne være ute i naturen på lik linje med alle andre i samfunnet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Spørsmålet dreier seg om hva som defineres som ”dagligliv” i folketrygdloven kapittel 10. Som representanten Hoksrud viser til, ble dette spørsmålet behandlet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003–2004).
Det overordnete målet med dagens stønadsordning er å gi like muligheter for alle – også for personer med nedsatt funksjonsevne. Som det framgår av den nevnte proposisjonen som Stortinget sluttet seg til i 2003, er stønad til tiltak i dagliglivet avgrenset mot rekreasjon, fritidsinteresser, trening med videre. Det er imidlertid slik at dersom eksempelvis fritidsaktivitetene har et så stort omfang at det må anses som en del av dagliglivets aktiviteter, kan stønad i spesielle tilfeller allikevel tilstås. Det kan også gis stønad til ulike hjelpemidler til barn og unge under 26 år til disse formålene, slik at det per i dag gis noe stønad også til fritidsaktiviteter. Det betyr at det i visse tilfeller vil kunne gis stønad til terrengkjøretøy, som representanten viser til som et eksempel.
Selv om det er et overordnet mål at alle skal kunne få delta på aktiviteter uavhengig av funksjonsnivå, har en slik utvidelse som representanten ønsker en betydelig budsjettmessig effekt. Dette må prioriteres mot andre gode formål, og per i dag har ikke regjeringen funnet det riktig å foreslå en slik utvidelse.