Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1520 (2011-2012)
Innlevert: 04.06.2012
Sendt: 05.06.2012
Besvart: 11.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Arbeiderpartiet reiselivspolitiske talskvinne foreslår nå nok en ny avgift. Denne gangen er det en ny avgift på reiselivssatsningen gjennom en passasjeravgift på cruisebåter som kommer inn i norske fjorder og havner. En økt kostnad som skal komme i tillegg til allerede høye billettpriser og generelt høyt norsk kostnadsnivå.
I hvilken grad har finansdepartementet jobbet med dette, er dette en del av regjeringens strategi for å utvikle reiselivsnæringen i Norge eller er det et partipolitisk utspill fra Ap?

Begrunnelse

Etter en uke med streik hvor cruisebåter har forlatt Norge så er jo dette litt av en oppfølger vi får fra Arbeiderpartiet.
Høyre synes det er positivt at flere rederier øker sin satsning på Norge. Dette gir rom for et bedre tilbud og utvikling av flere destinasjoner etter vårt syn. Vi vet at cruisepassasjerer legger igjen mye penger når de går i land rundt om på norskekysten. Jeg frykter at cruisetrafikken går drastisk ned med nok en ny norsk særavgift for reiselivet. Det vil ingen være tjent med hverken Norge, butikker, hoteller, busselskaper, havner eller statskassen. For svært mange av de som velger cruise som sin ferie, så er ikke hotellferie et alternativ. Da går trafikken i stedet til andre land.
Cruisepassasjerene legger allerede igjen kr. 2 milliarder i Norge årlig. Likevel ønsker de å bruke enda mer penger under sine besøk langs norskekysten. Det viser en rapport om næringen, utarbeidet på vegne av Nærings- og handelsdepartementet som konkluderer med stort potensial for denne typen reiseliv i Norge. Rett og slett fordi passasjerene bruker mindre penger i land enn de på forhånd har forventet, de er med på færre aktiviteter i land enn de på forhånd har forventet og for få aktører i reiselivsnæringen har satset særskilt mot denne kundegruppen.
Cruiseturister står for rundt 13 prosent av det totale forbruket utenlandske turister har i Norge. Cruisevirksomhetenes totale bidrag til sysselsettingen er anslått til 1592 arbeidsplasser i sesongen og 1088 arbeidsplasser utenfor sesongen. Ut over denne direkte effekt vil det være en indirekte effekt og som vil medføre en fordobling. At norske priser er en del av forklaringen er nok svært sannsynlig, men dette viser også det store potensialet for de som vil utvikle tilbud på land som frister de som er om bord.
Men at en ny norsk avgift skal bidra til dette, blir helt feil. I Norge har antall havner som er involvert i mottagelse av cruiseskip nå økt til 35. Høyre håper at dette vil øke i fremtiden. Og det ser ut til å kunne forsette fordi den årlige gjennomsnittsveksten i de siste årene har vært 11.5 %. Særlig er det verdt å merke seg at besøket til små og mellomstore havner har steget sterkt. Antall små anløpshavner har øket fra 4 i 2006 til 16 i 2010. Dette viser at flere regioner melder seg på og utvikler gode regionale reiselivsprodukter.
Høyre mener at utenlandske turister ikke bør hilses velkommen med en avgift, men med et smil, service, åpenhet, vennlighet og en grunderånd som gjør at turister åpner lommeboken og henter frem kredittkortene.
Samt at de kommer tilbake og anbefaler Norge som reisemål til andre når de kommer hjem igjen.
Passasjerer betaler allerede i dag avgifter til Norge i form av havneavgifter, samt avgifter til Kystverket på over 70 millioner og ytterligere 70 millioner i NOx-avgift. I tillegg til ordinære avgifter ved kjøp av varer og tjenester på land.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: En ny avgift på reiselivssatsningen gjennom en passasjeravgift på cruisebåter som anløper norske fjorder og havner inngår ikke i regjeringens nye reiselivsstrategi, som ble lansert av næringsminister Trond Giske 11. april i år. Dette er heller ikke en sak Finansdepartementet arbeider med. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg framgår for øvrig av statsbudsjettet og eventuelle endringer må vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.