Laila Reiertsen (FrP): Fraværsordningen har ført til økte kostnader og mer administrasjon for skolene etter at sletting av fravær ble innført, samtidig gir det en signaleffekt om at fravær er greit fordi det ikke blir ført på vitnemålet, og at skolearbeid ikke er viktig.
Med hvilken begrunnelse forklarer statsråden denne ordningen med å ikke synliggjøre alt fravær på vitnemålet, når vi vet at mye fravær gjør det vanskelig å få jobb, lærlingplass, praksisplass mv, og at terskelen for å ta fri blir lavere med slike incentiver?
Begrunnelse
I Bergens Tidende 3. juni 2012 kan vi lese at ungdomsskoler og videregående skoler blir pålagt enda mere kostnader, administrasjon og byråkrati, med ordningen om fravær som ble innført i 2008, fordi elevene kan søke om å få strøket fraværet. Skoleledere i Hordaland sier at ordningen med dette, krever mer administrasjon og økte kostnader. Ordningen favoriserer de som har tatt fri for å reise på ferie da disse kan få slettet sitt fravær, mens ungdom som sliter med sykdom ikke får det. Feriefravær vil ikke bli skrevet på vitnemålet, mens sykefravær blir ført opp. Gjennom skolegang og utdannelse forberedes elevene til et arbeidsliv der krav til resultater, måloppnåelse og ansvar er høyt, og der fravær må synliggjøres og fraværsoppfølging er påkrevd gjennom lover og regler. Ved siden av karakterer blir elevene også målt på fravær når de skal søke seg praksisplass, lærlingplass, sommerjobb og en framtidig jobb. Når en slik ordning gir rom for å ta ut fri når det måtte passe, og det i tillegg blir slettet, vil det gi en negativ signaleffekt om at det også er greit i andre sammenheng.
Når vi vet at det stilles høye krav til læring og kunnskap for å komme seg i videre utdannelse, og gjennom det være rustet til å komme seg i arbeid, blir det feil signal å gi, at det er lett å få fri og ikke få fraværet ført på vitnemålet.