Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1553 (2011-2012) Innlevert: 07.06.2012 Sendt: 08.06.2012 Besvart: 18.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I hvilken grad mener statsråden det er riktig å utlevere norske borgere til andre land for gjennomføring av straffesaker for forhold begått i utlandet, og ser statsråden noen fare for at norske borgere kan bli utlevert for bagatellmessige og svakt grunngitte forhold etter det europeiske arrestordredirektivet?
Grete Faremo: Utleveringsloven oppstiller i dag et forbud mot utlevering av egne borgere. Per i dag kan derfor ikke norske borgere utleveres til andre enn de nordiske land for straffbare forhold begått i utlandet.Kriminaliteten er i økende grad grenseoverskridende. For effektivt å kunne bekjempe kriminalitet i et område hvor personer i utgangspunktet kan reise fritt, som innenfor Schengen-området, er en effektiv utleveringsordning et viktig virkemiddel. Stortinget samtykket derfor 1. desember 2011 til å inngå avtale 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om overleveringsprosedyre mellom partene(parallellavtalen). Videre ble Lov om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven) vedtatt den 8. desember 2011. Dette regelverket er per i dag ikke i kraft. Ikrafttredelse av regelverket beror i hovedsak på at det gjenstår interne prosedyrer i EU før EU kan ratifisere parallellavtalen.I arrestordreloven vil reglene om overlevering gjelde også for norske borgere. Som Utenriksdepartementet pekte på i sin høringsuttalelse, vil det oppfattes som urimelig i vår del av verden dersom en antatt gjerningsmann unndrar seg straffeforfølgning ved å ta opphold i statsborgerlandet. Jeg vil også peke på at våre nordiske naboer som også er EU-land, i flere år har overlevert egne borgere til andre EU-land.Jeg vil ellers vise til drøftelsen i Prop. 137 LS (2010-2011) punkt 6.2. Forslaget om å åpne for overlevering av norske borgere møtte som nevnt her ikke motstand under høringen. Loven åpner imidlertid for at norske borgere og personer som er bosatt i Norge kan sone i Norge for straff idømt i en EU-stat. Det foreligger også en adgang til å avslå overlevering av norske borgere til stater som ikke selv overleverer egne borgere til Norge. For øvrig viser jeg tilarrestordrelovens § 2 som innebærer at overlevering ikke skal skje i strid med folkeretten, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Dette er en sikkerhetsventil. Det foreligger flere grunnleggende vilkår for overlevering på grunnlag av en arrestordre, blant annet skal det gis opplysning om rettskraftig dom, arrestordre eller annet rettskraftig vedtak med samme virkning. Det foreligger også et krav til straffetrusselen eller idømt straff. Overlevering kan bare skje for straffeforfølgning for forhold som har en strafferamme i utstederstaten på minst ett år eller mer, eller for fullbyrding av dom på fengsel eller annen frihetsberøvelse på minst fire måneder. Kravene til strafferamme og til utmålt straff, er ment å sikre at arrestordrer ikke utstedes forbagatellmessige forhold. Evalueringer av den europeiske arrestordren har likevel vist at denne hittil også er benyttet til å ettersøke personer mistenkt eller dømt for, etter vårt syn, mindre alvorlige forhold som likevel fyller kravene til strafferamme eller utmålt straff. På denne bakgrunn har både Rådet og Kommisjonen satt fokus på viktigheten av at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering før en arrestordre utstedes. Jeg vil avslutningsvis understreke at det fortsatt vil være et forbud mot utlevering av norske borgere til andre land enn de nordiske og EU-landene.