Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1605 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Besvart: 22.06.2012 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Vil statsråden sørge for å stille tydelige krav til teksting og syns tolking for syns- og hørselshemmede for filmer som er produsert med offentlig støtte, og hva er grunnen til at dette ikke gjøres i dag?

Begrunnelse

Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund er to organisasjoner med til sammen over 65 000 medlemmer. Det er altså mange mennesker som sliter med slike utfordringer i Norge i dag, og svært mange av disse setter pris på å kunne nyte ulike kulturtilbud på lik linje med funksjonsfriske. Det er imidlertid ikke enkelt, når disse menneskene ikke engang kan føle seg trygge på at produksjoner med offentlig støtte gjennom Norsk Filminstitutt (NFI) er tilpasset deres funksjonsnedsettelser.
For det er ikke bare enkelt å bruke høreapparat, og deretter se en film. på kino spilles det vanligvis veldig høyt, og dette maskerer talen. Mange filmer har også tale som er svært lav eller på annen måte vanskelig å høre godt for hørselshemmede. I disse dager har vi stadig sterkere krav og føringer om universell utforming, og lovverket følger etter. Innbyggerne forventer derfor at det offentlige og offentlig finansierte tilbud går foran med et godt eksempel ved å gjøre sine tjenester og produkter tilgjengelige for alle.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det stilles tydelige krav til teksting av norske filmer som produseres med offentlig støtte. Fra og med 1. januar 2012 ble forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner endret og det ble innført et krav om at alle digitale kopier av norske filmer som mottar statsstøtte, skal tekstes. Videre er det et krav at alle slike filmer i ordinær kinodistribusjon, skal vises med tekst. Jeg mener derfor at hørselshemmedes tilgang til norske kinofilmer er ivaretatt.
I oppfølgingen av stortingsmeldingen om kultur, inkludering og deltaking har jeg bedt Norsk filminstitutt om å utrede spørsmålet om obligatorisk synstolking av norske filmer som vilkår for tilskudd etter modell av kravet til teksting.
Utredningen viser så langt at et eventuelt vilkår om synstolking vil by på økonomiske utfordringer, men at det ikke vil reise den samme kunstfaglige debatten som spørsmålet om obligatorisk teksting. Det er også relativt enkelt å forskriftsfeste et slikt krav.
Jeg vil ta stilling til spørsmålet om obligatorisk synstolking av norske filmer når det endelige resultatet av Norsk filminstitutts utredning foreligger.
Synstolking er for øvrig også drøftet i høringen av gjennomføringen av direktivet om audiovisuelle medietjenester. I høringen la departementet til grunn at det er viktig å stimulere medietilbyderne til å utvikle tjenester som tegnspråktolkning, synstolking og lydteksting, men at det foreløpig ikke er hensiktsmessig å lovregulere dette feltet, og at det per i dag er mest aktuelt å stille krav til kringkasternes teksting av programmer. Jeg planlegger å legge fram for Stortinget en proposisjon om gjennomføring av direktivet høsten 2012.