Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1686 (2011-2012)
Innlevert: 25.06.2012
Sendt: 26.06.2012
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 02.07.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I festtalene snakkes det mye om å hindre drop out fra skole/arbeidslivet og at vi må tilrettelegge for at folk kan fungere i arbeidslivet. Da blir det spesielt å se at bl.a. elver med spesielle behov ikke får muligheten til lærlingkontrakter fordi de taper kampen om de ordinære plassene.
Vil statsråden sørge for å få på plass ordninger som gjør at de lokale NAV-kontorene og skolene sammen kan finne løsninger som gjør at elever med spesielle behov kan få lærlingkontrakter og klare å komme seg ut i arbeid?

Begrunnelse

Telemarksavisa har den 25.06.12 et oppslag om en elev som har spesielle behov, og som på grunn av dette ikke klarer å få seg lærlingeplass. Alle er kjent med at det kan være vanskelig å få seg lærlingeplass på grunn av for få plasser totalt sett. Det må legges tilrette slik at det blir iverksatt tiltak som stimulerer bedrifter og det offentlige til å ta inn flere lærlinger. Det samme må man også gjøre for elever med spesielle behov, for hvis man for disse kunne fått på plass ordninger som ville gjort det attraktivt å gi dem lærlingplass, så ville dette hjulpet dem inn i det ordinære arbeidslivet som en ressurs. Til beste både for dem selv, men også i forhold til samfunnet ved at de er i jobb i stedet for å risikere at de havner utenfor arbeidslivet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg er glad for representantens interesse for at unge som velger yrkesfaglige utdanningsløp skal få hjelp til å skaffe seg læreplass der dette trengs. Regjeringen har i sitt arbeid med dette jobbet med flere tiltak og initiativer sammen med partene i arbeidslivet.

Lærlingtilskudd til lærlinger med særskilte behov

I tillegg til den ordinære ordningen med tilskudd til lærebedrifter, fins det en egen tilskuddsordning til lærebedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov. Tilskuddsordningen skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Tilskuddsordningen skal bidra til å finansiere kostnader knyttet til lærlinger med særskilte behov som ikke dekkes av de ordinære tilskudd til lærebedrifter.

Fylkeskommunenes arbeid med tidlig formidling til læreplass

I samarbeid med fylkeskommunene som har det overordnede ansvaret for formidling av lærlinger til lærebedriftene, så har Kunnskapsdepartementet arbeidet for å få formidlingsarbeidet i gang tidligst mulig. Fylkeskommunene skal prioritere å formidle elever med særskilte behov og de elever man antar det er mest krevende å formidle i en tidlig fase. Dette er basert på erfaringer fra fylkeskommuner som har jobbet med tidlig formidling, og som har gode erfaringer med at en slik strategi kan bidra positivt til også å få flere elever med særskilte behov inn i lære.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser

Til syvende og sist er vi som samfunn avhengig av arbeidslivet og bedriftene for at flest mulig får gjennomført sin videregående opplæring fram til fagbrev. Det var derfor meget gledelig at alle partene i arbeidslivet sammen med utdanningsmyndighetene den 13. april i år signerte samfunnskontrakt for flere læreplasser, blant annet med et mål om å øke antall nye lærekontrakter med 20 % innen utgangen av 2015, målt fra antall godkjente lærekontrakter ved utgangen av 2011. Partene som signerte samfunnskontrakten har forpliktet seg til å følge utviklingen tett, til å jobbe med å ta i bruk ulike tiltak og virkemidler, samt å møtes jevnlig for å vurdere situasjonen og diskutere mulige endringer eller nye tiltak og virkemidler for å nå målene. Jeg har stor tro på at dette arbeidet skal bidra til at flere elever som ønsker det, skal få seg læreplass, og da også elever med ulike særskilte behov.

Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunene

Med bakgrunn i Arbeidsdepartementets tildelingsbrev 2011 og 2012 har det i styringsdialogen med NAV i fylkene vært lagt vekt på at NAV skal bidra aktivt i samarbeidet med fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT) for å øke gjennomføring i videregående opplæring. NAV-kontorene skal i samarbeid med OT bidra med tilbud om arbeidsrettede tiltak overfor ungdom som ikke fortsetter opplæring gjennom fylkeskommunalt tilrettelagt tilbud og som blir stående uten arbeid eller skole. De arbeidsrettede tiltakene kan kombineres med opplæring fra fylkeskommunen med sikte på fortsatt videregående opplæring i fylkeskommunens regi, eller overgang til arbeid.

Arbeidspraksis brukes mer målrettet enn tidligere, i mange tilfeller som introduksjon til å få læreplass, og med et innhold som kan være relevant i forhold til en læreplan slik at det kan gi fradrag i læretiden. Arbeidspraksis kombinert med opplæring og tett oppfølging vurderes å være en viktig suksessfaktor. Karriereveiledning og karriereplankurs rapporteres å gi gode resultater i form av retur til relevant opplæringsløp eller arbeidsrettet aktivitet.

Det er ikke ønskelig at ungdom skal bli NAV-brukere i ung alder. Først og fremst må de motiveres til å bli i skolen ved at opplæringen tilrettelegges bedre i forhold til den enkeltes behov, og at opplæringen kan fullføres innenfor det ordinære utdanningssystemet.

Samlet er de ulike virkemidler og tiltak med på å legge bedre til rette for at lærebedrifter i enda større grad velger å gi lærekontrakter til flere unge, også elever med særskilte behov.