Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1671 (2011-2012) Innlevert: 26.06.2012 Sendt: 26.06.2012 Besvart: 02.07.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til svar på Dokument nr. 15:1309 (2011-2012). Regjeringen advarte mot fondsløsning til forskningsfinansiering pga. uforutsigbarhet i avkastning. Likevel valgte regjeringen en tilsvarende fondsløsning til klimatiltak.Hvorfor gir fond forutsigbar avkastning til klima men ikke til forskning, og hvorfor innfører ikke regjeringen tilsvarende løsning for forskning dersom de mener det går an for klimatiltak?
Sigbjørn Johnsen: Det finnes flere argumenter mot å opprette slike statlige fond som nevnt i spørsmålet. Fondet for Forskning og nyskaping ble avviklet i 2011. I arbeidet med klimameldingen ble det imidlertid fra flere hold tatt til orde for å opprette et nytt klimafond. Enkelte forslag, som bygget på å tappe direkte av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, ville svekke statsbudsjettet som styringsverktøy for regjeringen og Stortinget. Det ville også svekke handlingsregelen for finanspolitikken fordi staten etter forslagene ville øremerke oljepenger for anvendelse i fastlandsøkonomien uten at midlene gikk via Statens pensjonsfond utland. Det nye fondet etableres derfor med utgangspunkt i det eksisterende Enovas Grunnfond. På denne måten innrettes fondet slik at budsjetteringen er i tråd med Stortingets budsjettprinsipper, tilsvarende som for andre statlige fond på budsjettet.For bevilgninger som er knyttet til avkastningen fra et fond, vil størrelsen på kapitalen i fondet og renten på innskuddene være avgjørende for bevilgningsnivået. Avkastningen på kapitalen i klima- og energifondet vil fra innskuddene er gjort og i ti år framover, være gitt og gi forutsigbarhet.