Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1690 (2011-2012)
Innlevert: 27.06.2012
Sendt: 27.06.2012
Besvart: 23.07.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): NTP 2014 - 2023 er under utarbeidelse. Ny plan skal avklare viktige mål, strategier og virkemidler innenfor samferdselspolitikken. Samtidig skal dette også speile viktige mål og prioriteringer innenfor andre viktige samfunnsområder. Energiforsyning og energiforbruk er et slikt viktig område både nasjonalt og globalt.
Hvordan vil statsråden sørge for at både direkte og indirekte energiforbruk pr. persomkm. og tonnkm. for de ulike transport-formene på en tydeligere måte enn hittil blir synliggjort og vektlagt?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Det overordnede målet i NTP-arbeidet er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. For å møte forventet vekst i etterspørselen etter transport må kapasiteten i transportsystemet bygges ut. Dette skal skje samtidig som klimamålet nås og transportsystemet skal utvikles i en mer miljøvennlig retning.
Det er et dilemma å lage helhetlige mål i en så mangesidet og langsiktig plan som NTP. Målstyring er en sammensatt prosess som krever klare prioriteringer, ryddige strukturer og gode metoder for å måle måloppnåelse. Målene må også kunne vurderes systematisk i løpet av planperioden. Transportsektoren preges av en rekke målkonflikter, overlappende eller motstridende mål. Virkemidler som virker positivt på ett mål, kan påvirke et annet negativt. Når målene formuleres og defineres er det derfor nødvendig å prioritere, som på andre områder.
Det er ikke noe eget delmål i NTP knyttet til direkte eller indirekte energibruk. Det er derfor heller ikke egne indikatorer for å styre noen virkemidler etter energiforbruk. På miljøområdet legges det opp til å få frem og styre etter utslippene, ikke energibruk. Disse hensynene følger hverandre. Imidlertid er det slik at bruk av energi fra fossile kilder er tilnærmelsesvis lineær med utslipp av CO2. Der dette gjelder er et klimagassbudsjett mye å regne som et energiregnskap. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor AS og Kystverket har utviklet en beregningsmodell for klimagassbudsjett som omfatter utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur, i tillegg til utslippene fra trafikken. Modellen vil bli brukt i forbindelse med analyser av aktuelle prosjekter i Nasjonaltransportplan 2014-2023,og vil gi et mer helhetlig bilde av hvordan utbygging av ny infrastruktur vil påvirke klimagassutslipp
Energibruk for ulike transportmiddel (ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå) ble for øvrig oppgitt i svar på spm. nr. 550 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, datert 9. januar 2012.