Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1722 (2011-2012)
Innlevert: 02.08.2012
Sendt: 03.08.2012
Besvart: 09.08.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I min hjemkommune, Saltdal, har bønder de siste årene og ikke minst nylig, blitt utsatt for store tap av spesielt sau, pga. rovdyrangrep. Det siste angrepet skyldes bjørn. En utfordring for de som utsettes for dette er måten dyrene deres lider på og en manglende forståelse fra DN og Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Når vil statsråden ta et oppgjør med dette og sørge for at dyrevelferd settes i fokus og ikke bare et dyremangfold som rammer både husdyr og bønder?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Det følger av rovviltforliket fra 2011 at det skal være lav terskel for å tillate uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder, og soneforvaltningen skal være tydelig. Videre står det blant annet at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen ligger som rammebetingelser for rovviltforvaltningen, og det skal gjøres konkrete vurderinger i hver enkelt situasjon. Dette fremgår i innledningen i rovviltforliket. Skader, skadepotensial, rovviltbestandens overlevelse og muligheter for å finne andre tilfredsstillende løsninger er blant de punktene som må vurderes.

Til tross for at terskelen skal være lav for å gi fellingstillatelse i prioriterte beiteområder, vil ikke tilstedeværelse av ethvert rovviltindivid som befinner seg i et prioritert beiteområde for husdyr og kalvingsområde for tamrein automatisk gi tilstrekkelig grunnlag for fellingstillatelse. Våre rovviltarter har stor vandringskapasitet, og kan bevege seg over store strekninger på kort tid. Dette innebærer at et rovviltindivid kan ha forlatt et prioritert beiteområde før skade eller skadepotensial har oppstått. Samtidig kan uttak av fredet rovvilt gjennomføres for å avverge skade, og det er hjemmelsgrunnlag for å kunne ta ut rovvilt også før skade er påvist i et område. Tillatelse til felling må gis innenfor lovens rammer, og når vilkårene er oppfylt. Igjen vil jeg bemerke at det skal gjøres konkrete vurderinger i hver enkelt situasjon.

I mange områder er det også slik at det differensieres mellom ulike rovviltarter. Et område kan eksempelvis være prioritert yngleområde for gaupe, men ikke for jerv, bjørn og ulv. Det vil da være nødvendig med tilpasninger av beitenæringen ut fra forekomsten av gaupe, mens det vil være lav terskel for å tillate uttak av de øvrige rovviltartene.

Jeg har forståelse for bekymringen over tapene i Saltdal. Jeg har imidlertid tiltro til at Fylkesmennene og Direktoratet for naturforvaltning gjør gode faglige vurderinger, og forvalter reglene om uttak av fredet rovvilt innenfor de rammene som loven setter.