Ingjerd Schie Schou (H): Hva gjør statsråden for å sikre at FNs barnekonvensjon og Menneskerettslovens paragraf 2 og 3 respekteres slik at et nyfødt barn ikke frarøves retten til omsorgen fra sin mor når fødsel skjer mens mor er i varetekt?
Begrunnelse
En besøksvenn har tatt opp følgende sak med meg;
Stedet for besøket er Ravneberget fengsel i Sarpsborg (via Frelsesarmeen) og hun har hatt et spesielt ansvar for å følge opp en ung marokkansk kvinne som har vært varetektsfengslet siden 16. januar i år i forbindelse med en større narkotikasak.
Kvinnen bedyrer sin uskyld mens hennes mann, som er varetektsfengslet i Halden, har tilstått forsøk på smugling av hasj.
Kvinnen var gravid da hun ble fengslet og har termin den 5. september.
Barnevernet i Sarpsborg planlegger å overta omsorgen for barnet umiddelbart etter fødselen, mens kvinnen via sin advokat har bedt om å bli overført til et mødrehjem i Oslo.
Barnevernet i Sarpsborg vil naturlig nok overfor besøksvenn ikke diskutere saken av taushetsplikt bestemmelser.
Videre opplyses det at den marokkanske ambassaden ikke har blitt kontaktet i denne saken.
Besøksvennen har etter anmodning fra den fengslede kvinnen informerte den marokkanske ambassaden om saken. Ambassadøren tok umiddelbart – fra ferie i Marokko, kontakt.
Slik jeg har forstått saken ser ambassaden svært alvorlig på denne saken og vil følge den opp med norske myndigheter.
Ifølge ambassadøren vil det fra marokkanske myndigheters side ikke bli aktuelt at barnet overlates til norsk barnevern.
Moren vil heller ikke godta løsningen som barnevernet i Sarpsborg jobber for. Dersom politiet, mot formodning ikke skulle gå med på at kvinnen overflyttes til et mødrehjem, vil ambassaden måtte vurdere andre løsninger for barnet. Mest sannsynlig vil det bety at ansvaret for barnet blir overlatt til familie i Marokko.
Det er viktig at denne saken ikke leder til en ny diplomatisk krise med Marokko, men aller viktigst er det at barnets rettssikkerhet blir ivaretatt.
I tillegg er det i ettertid fremkommet at kvinnen ved pågripelsen, og graviditeten var påvist, ble anmodet av norsk politi om å ta abort.
Politiet i Drammen, hvor hun oppholdt seg de første ukene, skal ha bedt
henne om å utføre en graviditetstest i deres påsyn, hvorpå de hadde ”gratulert” henne med det positive resultatet.
Ved kontroll på sykehuset ba legen henne om å bekrefte at han skulle utføre en abort. Sjokkert motsatte hun seg dette. Hun ble da fortalt – av politiet som var tilstede – at i Norge ville barnet uansett bli tatt fra henne, siden hun skulle sitt i fengsel og at det derfor var det beste om hun tok abort.