Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1794 (2011-2012)
Innlevert: 23.08.2012
Sendt: 24.08.2012
Besvart: 05.09.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Hvordan vil statsråden stille seg til eventuelle endringer i regelverket for AFP i privat sektor (gammel ordning), slik at AFP pensjonister som har tatt ut pensjon før 1. januar 2011, kan delta i arbeidslivet og kombinere lønnsinntekt og pensjon uten avkorting i pensjon?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet av flere fagforeninger som kan melde at det er stor knapphet på arbeidskraft i enkelte bransjer, og at dette er noe som vil vedvare i årene som kommer.
Fra 1. januar 2011 kunne alle som tok ut AFP i privat sektor kombinere lønnsinntekt og pensjon uten noen form for avkorting i pensjonen. Mens de som tok ut pensjon før 2011 kan kun ha en arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner før man får sin pensjon avkortet.
Seniorer representerer en verdifull kompetanse og arbeidskraft. Tilbakemeldinger undertegnede har mottatt er at det er ønskelig for mange AFP pensjonister som har tatt ut pensjon før 2011 og kunne kombinere uttak av pensjon med lønnsinntekt i en deltidsstilling, blant annet på sin tidligere arbeidsplass. AFP pensjonister i privat sektor som har startet uttak før 2011, kan imidlertid etter fylte 67 år, kombinere pensjon og lønnsinntekt uten noen avkorting i alderspensjonen.
Konsekvensene av gjeldende regelverk blir derfor slik at det er kun noen få årskull som blir rammet av eksisterende avkortingsregler.
I en tid der næringslivet trenger arbeidskraften, og den enkelte selv ønsker å delta i arbeidslivet, blir det etter undertegnedes oppfatning noe underlig at bedriftene må gå til det skritt og leie inn arbeidskraft fra utlandet fordi man ikke får nyttiggjort seg egen seniorarbeidskraft på en fleksibel og ønskelig måte.
Undertegnede er imidlertid klar over at regelverket er en konsekvens av tidligere fremforhandlede avtaler, men håper likevel at statsråden vil møte et eventuelt ønske fra fagbevegelsen om mer fleksibilitet for å nyttiggjøre seg denne arbeidskraften på en konstruktiv måte.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i 1988 ved tariffavtale mellom partene i arbeidslivet. Formålet var opprinnelig å gi arbeidstakere som var slitne etter et langt arbeidsliv mulighet til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen på 67 år.

I forbindelse med pensjonsreformen ble AFP i privat sektor lagt om. Partene i privat sektor inngikk i 2008 en avtale om ny AFP tilpasset den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP gjelder for personer født i 1948 eller senere og er innført med virkning fra 1. januar 2011, samtidig med innføringen av ny fleksibel alderspensjonen fra folketrygden.

Fra 1. januar 2011 utgjør AFP i privat sektor et nøytralt livsvarig tillegg til den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP gjelder for personer som er født i 1948 eller senere og som har tatt ut AFP fra og med 1. januar 2011. For personer født i årskullene 1944-1947 og som tar ut AFP etter 1. januar 2011 gjelder en gradvis innfasing av de nye reglene. Ordningen er nøytralt utformet, slik at samlet pensjon sett over livsløpet vil være om lag den samme uavhengig av når den tas ut. Dette innebærer at årlig pensjon vil være høyere jo senere den tas ut. Den enkelte må selv ta ansvar for at årlig pensjon blir lavere ved tidlig pensjonering enn dersom vedkommende utsetter uttaket. Det er på den bakgrunn mulig å kombinere AFP med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Den nøytrale utformingen av ny AFP er tilsvarende den som også gjelder for ny alderspensjon fra folketrygden.

For AFP pensjonister som er født til og med 1948 og som har tatt ut AFP før 2011, ytes AFP etter det gamle regelverket, som fases ut i årene 2011 – 2015. For disse er AFP fortsatt en tidsbegrenset tidligpensjonsordning fram til fylte 67 år. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i folketrygdens alderspensjon. Framtidige pensjonspoeng og trygdetid for perioden 62-66 år medregnes. I tillegg utbetales et fast AFP-tillegg hver måned. Størrelsen på AFP-pensjonen er derfor uavhengig av når den tas ut. For pensjonister som får AFP etter det gamle regelverket avkortes pensjonen forholdsmessig mot eventuell arbeidsinntekt. Det er imidlertid et toleransebeløp på kr 15 000, som medfører at det er mulig å ha en årlig inntekt på inntil kr 15 000 ved siden av full AFP uten at pensjonen skal justeres.

AFP i offentlig sektor er videreført som tidsbegrensede tidligpensjonsordninger. Som i gammel ordning i privat sektor er størrelsen på pensjonen uavhengig av når pensjonen tas ut, og den avkortes forholdsmessig mot arbeidsinntekt. Pensjonen skal også her justeres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger et toleransebeløp på kr 15 000. I forbindelse med tariffoppgjøret i 2009 ønsket regjeringen en tilsvarende omlegging av AFP i offentlig sektor som den i privat sektor. Organisasjonene i offentlig sektor ønsket imidlertid å videreføre AFP som tidsbegrensede tidligpensjonsordninger.

Inntektsprøvingen av gammel AFP i privat sektor og av AFP i offentlig sektor er begrunnet i at disse ordningene ikke er nøytralt utformet. Ellers ville alle ta ut permisjon fra 62 år, for slik å få ut mer pensjon samlet sett. Det vil være individuelle forskjeller hvor stor avkortingen vil være. I de fleste tilfellene innebærer avkortingsreglene at om lag halvparten av arbeidsinntekten går til fradrag i pensjonen.

Så lenge gammel AFP i privat sektor og AFP i offentlig sektor ikke er nøytralt utformet, men ytes som en tidsbegrenset tidligpensjonsordning hvor størrelsen på pensjonen er uavhengig av uttakstidspunktet, er det etter mitt syn ikke aktuelt å endre reglene for inntektsprøving av pensjonen.