Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Hva er årsaken til at rundt 58 000 personer feilaktig har blitt rubrisert som norske statsborgere i folkeregisteret og hvorfor har det tatt så langt tid å rette opp feilen etter at dette ble oppdaget i 2007?

Svar

Sigbjørn Johnsen: Bakgrunnen for at dette skjedde er konverteringen av opplysninger fra folkeregistrenes manuelle hovedregisterkort til EDB på 1980-tallet. I denne konverteringen førte man over mest mulig komplette opplysninger om den bosatte befolkning. For personer som var døde eller utvandret før 1976, prioriterte man imidlertid bare å overføre et minimum av opplysninger. Statsborgerskap var en opplysning som ikke ble overført. Etter hvert ble folkeregistersystemet utviklet slik at det ble et krav om at alle individer som hadde fått tildelt fødselsnummer skulle registreres med statsborgerskap. Av ukjent grunn ble koden for norsk statsborgerskap benyttet på alle der feltet for statsborgerskap stod åpent grunnet den manglende oppdateringen fra hovedregisterkortene.
Grunnen til at det har tatt lang fra feilen ble oppdaget til retting ble iverksatt, er at Skattedirektoratet vurderte konsekvensene som meget små. Etter en samlet vurdering, ble denne endringen derfor ikke gitt høy prioritet i forhold til andre kvalitetshevende tiltak. Det ble lagt til grunn at en utsettelse ikke ville få noen konsekvenser for dem som reelt er norske statsborgere, samtidig som det bare i ytterst lite omfang har vært avdekket at personer som urettmessig har vært registrert som norske statsborgere har misbrukt registreringen til å forsøke å få utstedt norsk pass. (Utenlandske statsborgere som utvandret fra Norge før 1975 har antakelig heller ikke hatt noen foranledning til å undersøke hvordan deres statsborgerlige forhold har vært registrert i norsk folkeregister.)
Det er viktig å være klar over at folkeregisteret ikke er et statsborgerregister. Omregistreringen til ukjent statsborgerskap har ingen konsekvenser for den enkeltes statsborgerrettslige stilling. Skatteetaten, som forvalter folkeregisteret, innvilger ikke statsborgerskap og tar det heller ikke fra noen. Hvorvidt en person er norsk statsborger, beror på de underliggende forhold og reglene i statsborgerloven. Når Skattedirektoratet nå rydder opp, vil det ifølge Skattedirektoratet føre til at de som rettmessig har norsk statsborgerskap vil måtte vente noe ekstra tid dersom de skal fornye passet sitt. Dette har sammenheng med at passforskriften ble endret 6. april 2010 slik at det nå er obligatorisk med kontroll av blant annet statsborgerskap mot folkeregisteret før norsk pass kan utstedes.
Den aktuelle gruppen på 64 501 personer som dette gjelder, er norske og utenlandske statsborgere som utvandret fra Norge i perioden 1960-75, og som aldri senere har vært registrert som bosatt i Norge. Hvor mange av de 64 501 som var norske statsborgere ved utvandringen, er ikke kjent og vil bare kunne avdekkes ved en meget ressurskrevende og manuell gjennomgang av hovedregisterkortene for hver enkelt person. Hvor mange av disse igjen som i dag har norsk statsborgerskap, kan vi heller ikke vite, da det normalt bare er fra ambassadene i Stockholm og København Skattedirektoratet får melding om erverv av utenlandsk statsborgerskap. Det følger av statsborgerloven at erverv av utenlandsk statsborgerskap ved søknad eller samtykke automatisk medfører tap av norsk statsborgerskap.
Når det gjelder spørsmål om en statsborgerlig rettighet som stemmerett, vil følgende være situasjonen: Utenlandsboende som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste år før valgdagen, må søke valgstyret om å bli innført i manntallet. Persongruppen som berøres av den aktuelle rettingen i folkeregisteret utvandret fra Norge før 1976, og må derfor uavhengig av rettingen søke om å bli innført i valgmanntallet dersom de skal benytte eventuell stemmerett.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Spørsmål

Svar