Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1913 (2011-2012)
Innlevert: 11.09.2012
Sendt: 13.09.2012
Besvart: 19.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Regjeringen har besluttet at særfradraget for store sykdomsutgifter skal fases ut over tre år. For mange grupper og lidelser kan utgiftene kompenseres på andre måter. Det er ikke like enkelt for utgifter knyttet til psykisk helse. Personer som f.eks. har opparbeidet tillit til en psykolog uten avtale, og må betale opp mot 1 000 kr pr time, har kunnet trekke fra noe av utgiften gjennom skattefradraget.
Hvordan har statsråden tenkt at fjerningen av fradraget skal kompenseres for denne gruppen?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Særfradragsordningen innebærer at skattyter som har hatt store utgifter på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, kan gis et særfradrag i alminnelig inntekt. Forutsetningen er at utgiftene utgjør minst 9 180 kroner, og at de kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Ordningen er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men av hensyn til dem som har tilpasset seg fradraget, er det gitt overgangsregler som faser ut ordningen over tre år.

Skatteutgiften knyttet til særfradraget for store sykdomsutgifter er anslått til 363 mill. kroner. Det frigjorte beløpet skal i sin helhet benyttes til å styrke ordninger på utgiftssiden med tilsvarende formål som særfradraget. Men det sier seg selv at det ikke er mulig, og heller ikke helsepolitisk prioritert, å støtte alle utgiftsformål innenfor særfradragsordningen.

Det er ikke, og har aldri vært, hensikten at alle som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter, automatisk skal få samme støtte gjennom eksisterende støtteordninger. Noen vil kunne få mindre, mens andre vil kunne få mer. Særfradraget har stor svakheter. Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger, fordelingsegenskapene er uheldige og reglene er uklare og lite gjennomsiktige. Regjeringen ønsker at støtten skal gå til dem som etter en helsefaglig vurdering trenger det, uavhengig av størrelsen på inntekten.

Folketrygden yter stønad til psykologhjelp hos privatpraktiserende spesialist i klinisk psykologi. Med visse unntak er det et vilkår for refusjon at psykologen har driftsavtale med regionalt helseforetak. Stønaden ytes etter fastsatte takster, og pasienten må vanligvis betale en egenandel. Egenandelen inngår i egenandelstak 1. Når psykologen har driftsavtale med det offentlige, anses behandlingen å være foretatt innenfor norsk offentlig helsevesen. Det er da fradragsrett for betalte egenandeler, forutsatt at de generelle vilkårene for særfradrag er oppfylt. I tillegg til at kommunalt helsearbeid i hovedsak finansieres gjennom kommunes frie inntekter, er det for 2012 bevilget drøyt 770 mill. kroner til statlige stimuleringstiltak innen psykisk helse.

Når det gjelder utgifter til behandling utenfor offentlig norsk helsevesen, er vilkårene for særfradrag for store sykdomsutgifter strengere. I tillegg til de generelle vilkårene for fradrag er det et krav at tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen, og at helsemyndighetene finner det oppsøkte helsetilbudet faglig forsvarlig. Fradragsretten for utgifter til privatpraktiserende psykolog uten avtale med det offentlige har derfor vært svært begrenset. Siden fradraget har blitt gitt på basis av egenrapportering, kan det tenkes at enkelte har fått skattefradrag for utgifter som regelverket ikke har dekket.

I 2012-budsjettet ble i alt 185 mill. kroner brukt til å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling og overføringene til Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig. Bilstønadsordningen for gruppe 2-biler for barn og unge ble utvidet, og det ble i tillegg bevilget midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig. De resterende midlene skal disponeres i budsjettene for 2013, 2014 og 2015 i takt med utfasing av fradraget.