Elisabeth Vik Aspaker (H): Vil statsråden nå ta initiativ til snarest å få på plass det dataverktøyet som skal sikre trygg datautveksling mellom politi, RMI/FMI og DNA-laben i Tromsø, og vil statsråden bidra til at Rettsgenetisk senter i Tromsø i 2013 sikres driftsmidler og kan starte prøveanalyser som det andre offentlige analysemiljøet i Norge, og som viktig infrastruktur for den nyetablerte rettsgenetikkutdanningen som er den eneste i sitt slag her i landet?
Begrunnelse
Jeg har tidligere tatt opp denne saken med avgått justisminister Knut Storberget høsten 2010. Ettersom den nye DNA-laben i Tromsø, Rettsgenetisk senter, nå to år senere og etter investeringer på over 20 mill. ennå ikke er kommet i drift, tillater jeg meg å ta opp saken på nytt. Laboratoriet tilfredsstiller i dag de kvalitetskrav som stilles til virksomheten.
Stortinget vedtok i forrige periode å etablere et andre nasjonalt DNA-analysemiljø lagt til Tromsø. Hensynet til rettssikkerhet og mulighet for å innhente second opinions sto sentralt i Justiskomiteens innstilling. Samtidig ble det besluttet å opprette Norges første utdanning i rettsgenetikk og samlokalisere denne med det nye DNA-analysemiljøet som skulle bygges opp i Tromsø.
Siden 2009 har Justisdepartementet bevilget tilsammen vel 10 mill. til å forberede oppstart av det nye rettsgenetiske laboratoriet ved Universitetet i Tromsø (UiT). Tilsvarende beløp er bevilget av UiT bl.a. til oppretting av utdanning i rettsgenetikk og innkjøp av instrumenter.
Laboratoriet tilfredsstiller de kvalitetskrav som stilles til virksomheten.
Laboratoriet er nå klart til å ta imot prøver fra politiet, men Kripos som har behandlingsansvar for DNA-registeret, ønsker ikke at laboratoriet skal starte med analysering av reelle prøver før det er på plass en elektronisk saksbehandlingsløsning som kommuniserer med de øvrige involverte parter (politi, Kripos og RMI/FMI). Dette IKT-systemet er kostnadsberegnet til 5 mill. og UiT har nå avsatt penger til innkjøp.
Rettsgenetisk senter har rekruttert personale med doktorgrad. Dersom ikke DNA-laben nå snart kommer i ordinær drift, vil det kunne bli vanskelig å holde på fagfolkene og forsvare kostnadene med dagens drift, når de forventede arbeidsoppgavene uteblir.
Den 2-årige mastergradsutdanningen i medisinske laboratoriefag, hvor rettsgenetikk er et av de sentrale fagene, er etablert. Den første studenten med slik master ble uteksaminert våren 2012 og arbeider nå på Rettsgenetisk senter.
Jeg viser til slutt til sluttrapporten til Justisdepartementet fra prosjektet "Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis i straffesaker" av 15.juni 2011 der det i kap. 5.2 anbefales, sitat: (...) For å sikre en nødvendig second opinion-funksjon, særlig i saker der DNA-beviset har en sentral rolle som argument for domfellelse, anbefales det at det avsettes tilstrekkelige ressurser til at instituttet i Tromsø kan bli et fullverdig laboratorium for DNA-analyser så snart som mulig", sitat slutt.