Begrunnelse

Sykehusene har en utfordring i å sikre at det er bemannet med kompetent personell til alle døgnets tider. Leger og annet helsepersonell har likevel krav på en forsvarlig arbeidstidsordning for sitt personell. Det er svært viktig at leger får nok hviletid slik at de kan yte sitt beste når de er på jobb, samt at arbeidssituasjonen ikke må gå på helsen løs. Lange vakter kan gjøre det vanskelig å ha et stabilt og forutsigbart familieliv, det må være mulig å kombinere familie- og arbeidsliv. Vi har ikke råd til at unge leger må slutte i jobben og velger arbeid andre steder fordi de ikke klarer det enorme arbeidspresset.
I dag er det ordninger som gir leger mulighet, eller ofte presses til å arbeide uforsvarlig lange dager. Vernebestemmelsene for legene innebærer at man innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil 19 beregnede timer per vaktdøgn, at ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer, at hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid, og at det mellom to arbeidsperioder skal være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer.
Men utover dette kan partene lokalt avtale annen ordning. Partene lokalt er foretakstillitsvalgt på vegne av legene på den ene side og arbeidsgiver på den annen side. Tillitsvalgt på et lavere nivå eller den enkelte lege kan ikke avtale unntak fra vernebestemmelsene. Vernebestemmelsene gir altså adgang til at leger kan arbeide langt utover det arbeidsmiljøloven tillater.
Det er også behov for å avdekke omfang av ekstravakter blant helsepersonell, herunder leger og sykepleiere, og dermed hva reelle lengder på vakt er, oppdelt etter ulike spesialiteter.