Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1944 (2011-2012)
Innlevert: 17.09.2012
Sendt: 17.09.2012
Besvart: 21.09.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Arbeidstilsynet har den senere tid avdekket det de kaller brudd på arbeidsmiljøloven når det gjelder overtid på norske sykehus. Dette kommer blant annet frem av Fædrelandsvennen 14. september. De lange arbeidsdagene kan få alvorlige konsekvenser med tanke på feilbehandling, samt helsepersonells egen helse.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre helsepersonell en forsvarlig lengde på arbeidsdagen, og dermed styrke pasientsikkerheten?

Begrunnelse

Sykehusene har en utfordring i å sikre at det er bemannet med kompetent personell til alle døgnets tider. Leger og annet helsepersonell har likevel krav på en forsvarlig arbeidstidsordning for sitt personell. Det er svært viktig at leger får nok hviletid slik at de kan yte sitt beste når de er på jobb, samt at arbeidssituasjonen ikke må gå på helsen løs. Lange vakter kan gjøre det vanskelig å ha et stabilt og forutsigbart familieliv, det må være mulig å kombinere familie- og arbeidsliv. Vi har ikke råd til at unge leger må slutte i jobben og velger arbeid andre steder fordi de ikke klarer det enorme arbeidspresset.
I dag er det ordninger som gir leger mulighet, eller ofte presses til å arbeide uforsvarlig lange dager. Vernebestemmelsene for legene innebærer at man innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil 19 beregnede timer per vaktdøgn, at ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer, at hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid, og at det mellom to arbeidsperioder skal være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer.
Men utover dette kan partene lokalt avtale annen ordning. Partene lokalt er foretakstillitsvalgt på vegne av legene på den ene side og arbeidsgiver på den annen side. Tillitsvalgt på et lavere nivå eller den enkelte lege kan ikke avtale unntak fra vernebestemmelsene. Vernebestemmelsene gir altså adgang til at leger kan arbeide langt utover det arbeidsmiljøloven tillater.
Det er også behov for å avdekke omfang av ekstravakter blant helsepersonell, herunder leger og sykepleiere, og dermed hva reelle lengder på vakt er, oppdelt etter ulike spesialiteter.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er svært opptatt av at det skal være ordnede arbeidsforhold for alt personell i sykehusene. Dette er viktig både ut fra et arbeidsmiljøperspektiv, et pasientsikkerhetsperspektiv og fra den enkelte medarbeiders behov.
Det er for mange varsler om mulige brudd på arbeidsmiljøloven i sykehusene. Det er derfor viktig å understreke at det påligger et ansvar både hos arbeidsgiver og arbeidstaker å sørge for at driften til enhver tid er forsvarlig og i henhold til de bestemmelser som er gitt i lov og avtaler (herunder spesialisthelsetjenesteloven § 2-2). Dette innebærer også vurderinger av hva som er forsvarlige vaktlengder sett opp mot de aktiviteter og den arbeidsbelastning som vaktene inneholder. For sykehusene er det viktig å praktisere arbeidstidsordninger som både ivaretar pasientsikkerhet og medarbeidernes behov.
Legens arbeidstid er regulert i en landsomfattende overenskomst som gjelder for alle helseforetak. Legers arbeidstid reguleres av særskilte vernebestemmelser i overenskomsten. Arbeidsmiljølovens bestemmelser vedrørende arbeidstid gjelder alle medarbeidere, også leger. Arbeidstidsordninger skal være slik at ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det er forøvrig avtalt særskilte vernebestemmelser i overenskomsten mellom legeforeningen og Spekter.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 7. juli 2011 brev til alle de regionale helseforetakene og ba om en orientering om omfanget av og årsak til lange vakter, og om hvilke tiltak som gjennomføres for å sikre forsvarlig arbeidstid for legene. Departementet fikk en ny orientering fra de regionale helseforetakene 26. april i år. Den viser at det er en positiv utvikling, og alle de regionale helseforetakene har innført ressursstyringssystem/arbeidsplansystem der alle tjenesteplaner og all arbeidstid for alle personellgrupper registreres og følges opp, herunder

- Alle varsler om mulige brudd på arbeidsmiljøloven for alle medarbeidere skal registreres, både i henhold til bestemmelser om overtid, hviletid og avtalte vernebestemmelser, eller avtalte avvik fra disse. Denne sjekken innebærer at leder får varsel dersom arbeidsplan eller endringer i arbeidsplan innebærer brudd på arbeidstidsbestemmelser.
- Ved varsel om mulige brudd på arbeidstidsbestemmelser får ledelsen i helseforetakene systematisk dokumentasjon på dette og tar grep for å lukke disse avvikene, samtidig som nødvendige forbedringstiltak iverksettes.

Avslutningsvis vil jeg nevne at arbeidstid, arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitikk har vært et sentralt tema i flere foretaksmøter de senere årene. Jeg har senest i foretaksmøtet i januar 2012 understreket at de regionale helseforetakene må bidra til at det føres en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for gode arbeidsplasser, god og riktig bruk av medarbeiderne og som bidrag for økt pasientsikkerhet. Det er helseforetakene som har arbeidsgiverrollen, og de regionale helseforetakene orienterer departementet som en del av de ordinære oppfølgingsmøtene også på området arbeidstid. Vi er orientert om at det arbeides med utvikling av felles kunnskapsgrunnlag og oppfølging også på dette området gjennom samarbeid mellom de regionale helseforetakene.