Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2024 (2011-2012)
Innlevert: 28.09.2012
Sendt: 28.09.2012
Besvart: 04.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å sørge for at helse- og omsorgsarbeidere bruker mer tid på pasientbehandling og mindre tid på rapportering?

Begrunnelse

I Aftenposten 28. september kunne vi lese at byråkratiet i pleie- og omsorgssektoren har est ut de siste årene.
Ifølge Nordlandsforskning legger oppgaver knyttet til rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver beslag på 9 812 årsverk, noe som tilsvarer lønnskostnader på 4 874 mill. kr. Litt over halvparten (57 %) av rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som personalet utfører, er pålagt av statlige myndigheter. Helsearbeiderne som forskerne har intervjuet sier kravene til rapportering og dokumentasjon har økt de siste årene.
Undertegnede har forståelse for at det er nødvendig med endel rapportering og dokumentasjon i helse- og omsorgssektoren. Undertegnede er også klar over at det er mange ulike årsaker til at rapporteringen har økt. Ifølge forskerne spiller "den generelle rettsliggjøringen i samfunnet, medias fokus på den enkeltes rettigheter innenfor helse- og omsorgsfeltet, samt den teknologiske utviklingen med bruk av PC og elektroniske journalsystem, en stor rolle". I tillegg er det nødvendig med en viss grad av dokumentasjon for å ivareta pasientsikkerheten.
Ifølge Nordlandsforskning er det imidlertid flere forhold som kan bedres for å få til god praksis rundt rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Stortingsrepresentant Borghild Tenden viser i sin begrunnelse til en studie Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland har gjort på oppdrag fra KS, av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet i omsorgstjenesten. De anslår at rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver legger beslag på 9 812 årsverk, og at 57 pst. av dette er pålagt av statlige myndigheter.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Borghild Tenden i at det er viktig at personellet i omsorgstjenesten bruker mest mulig av sin tid til brukere i stedet for andre oppgaver.
Regjeringen har gjennom målene om årsverksvekst bidratt til å styrke bemanningen i omsorgssektoren med om lag 22 000 nye årsverk i perioden 2005 2011. Regjeringen har gjennom kompetanse- og rekrutteringsplanen for omsorgstjenestene, Kompetanseløftet 2015, bidratt til både mer ledelseskompetanse, og at andelen med personell med helse- og sosialfaglig utdanning har økt fra 66,4 pst. i 2005 til 69,1 pst. i 2011. Dette har samlet lagt forholdene til rette for mer brukertid, mer fagutøvelse, mer ledelse og økt kvalitet i omsorgstjenestene.
Omsorgstjenestene utgjør nærmere 130 000 årsverk. Statlige myndigheters pålegg om rapportering og dokumentasjon utgjør dermed om lag 4,3 pst. av årsverksinnsatsen ifølge undersøkelsen. Slik representanten Tenden også viser til er det nødvendig med en viss grad av rapportering og dokumentasjon i tjenesten, blant annet for å ivareta pasient- og brukersikkerheten. Dette kan være grunnen til at de som ble spurt i studien svarte at store deler av rapporteringen oppleves som nyttig, og trakk spesielt fram journaler, pleieplaner og avviksmeldinger. Dette er oppgaver som er direkte knyttet til kvaliteten på tjenestene, slik også utredning, saksbehandling og klagebehandling er. Informantene ga spesielt uttrykk for at de nye reglene fra NAV om oppfølging av sykemeldte er krevende og tar mye tid. Med sine 130 000 årsverk er den kommunale omsorgssektoren en av landets største arbeidsplasser og må ivareta de oppgaver dette innebærer.
Tidstyvene i omsorgstjenesten er mer enn papirarbeid. Jeg tror også det er en del å hente på tid knyttet til møter, transport og internrapportering. En del av dette kan løses ved å ta i bruk teknologi i forbindelse med tilsyn og kommunikasjon mellom ansatte, ved å organisere arbeidet annerledes og gjennom bedre ledelse.
Avveininger knyttet til at helsepersonellets tid skal brukes mest mulig til beste for brukerne er et tema vi bør holde høyt. I denne sammenhengen viser jeg også til at regjeringen vil legge frem stortingsmeldinger om IT i helse- og omsorgssektoren, kvalitet og pasientsikkerhet og innovasjon i omsorgstjenestene.