Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:34 (2012-2013)
Innlevert: 04.10.2012
Sendt: 05.10.2012
Besvart: 12.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil justisministeren ta initiativ til å endre utlendingsmyndighetenes praksis med å pålegge enkelte konvertitter å tie om sin tro for å kunne returnere til hjemlandet?

Begrunnelse

Gjennom flere år har vi sett eksempler på utlendingssaker der konverterte personer som ikke får opphold i Norge sendes tilbake til land som Iran og Afghanistan med beskjed om å holde en lav profil i praktiseringen av sin tro. I en dom som falt i EU-domstolen 5.9.2012, avvises det at asylmyndigheter kan henvise asylsøkere til å unngå forfølgelse ved å praktisere religionen bak lukkede dører. Det avgjørende er ikke om personer har tillatelse til å markere sin religion privat eller offentlig, men hva den troende risikerer å bli utsatt for.
Den norske praksisen har fått hard kritikk i den hjemlige debatt for å bryte med menneskerettighetene når det gjelder retten til å dyrke sin religion både privat og i det offentlige rom. I november i fjor vant en kristen iransk asylsøker fram i en sak i Borgarting lagmannsrett der UNE hadde påstått at han kunne praktisere sin kristne tro forutsatt at han hadde en lavmælt profil. Det er ønskelig å få vite om justisministeren vil ta initiativ til en gjennomgang av eksisterende praksis i lys av den nye EU-dommen og annet erfaringsgrunnlag.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I tolkningsuttalelsen fra EU-domstolen 5. september 2012 som representanten Dagfinn Høybråten viser til, var et sentralt spørsmål om man har en velbegrunnet frykt for forfølgelse dersom man kan unngå forfølgelse ved å avstå fra visse religiøse handlinger. Domstolen uttalte at klageren ville ha en velbegrunnet frykt dersom det er rimelig å tro at han i lys av sine personlige omstendigheter vil utfør religiøse handlinger som utløser reell forfølgelsesfare. Det kan ikke med rimelighet kreves at en asylsøker vil avstå fra slike handlinger.
UDI og UNE foretar i alle asylsaker konkrete og individuelle vurderinger av hvordan asylsøkeren påregnelig vil opptre etter en retur og hvorvidt vedkommende på det grunnlag risikerer forfølgelse. Dette gjøres også i saker hvor asylsøkeren har konvertert. Hvordan asylsøkeren vil opptre ved en retur er en sannsynlighetsvurdering basert på tilgjengelige fakta, og ikke en normativ vurdering om at klageren kan unngå en ellers påregnelig forfølgelse ved å holde sin religiøse overbevisning skjult. Utlendingsmyndighetenes vurdering baseres blant annet på søkerens opplysninger, herunder om sin form for religionsutøvelse, sammenholdt med tilgjengelig landinformasjon om hvordan situasjonen for den aktuelle religiøse gruppen er i søkerens hjemland.
I noen islamske land er det først og fremst aktivt misjonerende kristne som risikerer forfølgelse. Utlendingsforvaltningen legger ikke til grunn at alle konvertitter vil drive aktiv forkynnelse. Men hvis en asylsøker etter en konkret vurdering antas å ville gjøre det, og dette vil utløse forfølgelse i konvensjonens forstand, har vedkommende rett til beskyttelse. Det følger uttrykkelig av utlendingsloven og flyktningkonvensjonen at en utlending som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religion, har rett til beskyttelse. Jeg kan også vise til UNEs praksisnotat som gjelder anførsler om forfølgelse på grunn av religion. Av notatet fremgår blant annet at i saker hvor konverteringen er funnet troverdig, har UNE lagt til grunn at afghanske borgere har krav på beskyttelse. UNE legger således til grunn at konvertitter risikerer forfølgelse i dagens Afghanistan. Når det gjelder iranske borgere, foretas det en konkret vurdering av sannsynligheten for at klageren vil utøve sin religion på en måte som kan medføre risiko for forfølgelse ved retur. Det følger videre av notatet at UNE har gitt oppholdstillatelse der det er lagt til grunn at søkeren vil bedrive misjonsvirksomhet eller forkynnende virksomhet ved en retur.