Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:73 (2012-2013)
Innlevert: 10.10.2012
Sendt: 10.10.2012
Besvart: 18.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Mener statsråden det er riktig, og hva vil statsråden gjøre når det viser seg at det er ulik praksis i Nav for å tildele utdanningsstøtte og hjelpemidler til studenter som har en nedsatt funksjonsevne, hvor noen får avslag og må søke utdanningsstøtte i Lånekassen, mens andre får innvilget dette gjennom Nav?

Begrunnelse

Jeg har fått en henvendelse fra en student som er døv, og som har valgt å utdanne seg til sykepleier. Hun har søkt om utdanningsstøtte i Nav og fått avslag, i tillegg opplever hun at når hun skal i møte med saksbehandler i Nav eller til lege, må hun selv sørge for at det også møter en døvetolk. Hun vet at andre døve som har søkt om samme støtte og hjelpemidler til å få fullført sin utdannelse har fått dette innvilget i Nav. Denne studenten er å anse som ressurssterk fordi hun klarer å stå på for seg selv, men det er allikevel et tankekors at det utøves ulik praksis for mennesker med samme funksjonsnedsettelse, der noen må søke om studiefinansiering gjennom Lånekassen, mens andre får hjelpemidler og studiestøtte fra Nav. Man får et inntrykk av at det er avhengig av hvor du bor, og hvilket Nav-kontor man tilhører, som er avgjørende for vedtaket man får.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Grunnvilkårene for å få arbeidsavklaringspenger er at mottakeren har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og behov for bistand for å komme i arbeid, dvs. medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen arbeidsrettet oppfølging.

Alle som henvender seg til et NAV-kontor og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt behov for bistand. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt, hva slags arbeid som skal være målet, behovet for bistand for å komme i arbeid, og hvilken type bistand som kan være aktuell. Vurderingen vil også være et grunnlag for å vurdere om personen har krav på en livsoppholdsytelse mens han eller hun får arbeidsrettet bistand. Brukere som er uenige i etatens vurdering kan klage på denne, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a.

Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Arbeids- og velferdsetaten har et vidt spekter av virkemidler som kan brukes for å få folk i arbeid. Tiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte brukeren skal kunne komme i arbeid. Arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten innenfor de rammene som følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak, bevilgningene over statsbudsjettet og føringene i de årlige tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten.

Det gjelder særlige aldersgrenser for opplæringstiltaket. En må bl.a. som hovedregel være over 26 år for å få tildelt opplæring i form av ordinær utdanning. Arbeidsevnevurderingen vil også være et grunnlag for å vurdere hvilken livsoppholdsytelse personen har krav på. Døve skal altså, som alle andre, vurderes individuelt.

Grunnen til at en bruker ikke får tildelt det tiltaket han eller hun ønsker seg kan for eksempel være at Arbeids- og velferdsetaten mener at personen ikke har behov for et arbeidsrettet tiltak, eller at det tiltaket personen ønsker seg ikke er nødvendig og hensiktsmessig for denne personen.

Arbeids- og velferdsetaten, ved NAV Hjelpemiddelsentralen i det aktuelle fylket, formidler døvetolk gjennom sin tolketjeneste. Dersom en døv bruker har behov for tolk, tar vedkommende selv kontakt med tolketjenesten i sitt fylke. Tolketjenesten vurderer hvorvidt vilkårene for rett til tjenesten er oppfylt, og formidler så en tolk til oppdraget. Det kan forekomme at tolketjenesten ikke har tilgjengelig tolk på det aktuelle tidspunktet, men i all hovedsak dekkes tolkebehovet der vilkårene er oppfylt (dekningsgraden er på ca. 90 prosent). Selv om tolketjenesten er en fylkesvis tjeneste, skal det være likeverdige tilbud uavhengig av hvor i landet man bor.