Ingjerd Schie Schou (H): Har politiet myndighet til å be barnevernet om å plassere et nyfødt barn i fosterfamilie, uten en vurdering av «barnets beste», slik Barnekonvensjonens artikkel 9 forutsetter?
Begrunnelse
Barneministeren har i svar til mitt spørsmål nr. 1735 (2011-2012) uttalt at «Retten kan beslutte plassering i institusjon (varetektssurrogati)».
Politiet fremholder på sin side at «først når en innsatt går over på soning er det mulig å søke om å utholde deler av fengselsstraffen i institusjon, i medhold av fengselsloven § 12».
Gjelder Fangehåndboken kun for soningsfanger og ikke for varetektsfanger?
Spørsmålene stilles på prinsipielt grunnlag, med bakgrunn i en pågående enkeltsak.
FNs Barnekonvensjons artikkel 9, sier at et barn ikke skal adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste.
En marokkansk kvinne, varetektsfengslet siden 16. januar i 2012, fødte en pike ved Helseforetaket I Østfold, Fredrikstad 18. august i år.
Babyen er plassert i fosterhjem, etter vedtak av Sarpsborg kommunes barnevern.
I denne konkrete saken har Barnevernet plassert barnet i fosterhjem etter anmodning fra politiet - og mot foreldrenes vilje. Barnevernet uttaler at mors omsorgsevne ikke er dratt i tvil.
Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse fra Barnevernet og et alvorlig inngrep fra Politiet som «bestiller» fosterhjem for et nyfødt barn, uten at «barnets beste» vurderes, slik Barnekonvensjonens artikkel 9 forutsetter.
Myndighetenes manglende rolleforståelse og ansvarsfraskrivelse har således frarøvet et nyfødt barn retten til omsorg fra sin mor.
Kvinnen har fått avslag på søknad om overføring til Sebbelows Stiftelse i Oslo, en institusjon som nevnes som soningsalternativ i Fangehåndbokas kapittel 18.