Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:107 (2012-2013)
Innlevert: 16.10.2012
Sendt: 17.10.2012
Besvart: 22.10.2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Ukrainas parlament vedtok 2.10. et lovforslag mot såkalt «homopropaganda» som innebærer en kraftig – og menneskerettsstridig – innskrenkning av ytringsfriheten for LHBT-personer og andre menneskerettighetsforkjempere. Forslaget skal opp til annengangsbehandling senere i høst.
Hva kan og vil Norge gjøre for å påvirke utfallet og påpeke at en slik lov vil være i strid med Ukrainas internasjonale forpliktelser og en krenkelse av landets LHBT-minoritet?

Begrunnelse

Det ukrainske lovforslaget innebærer at enhver positiv omtale av LHBT-personer kan bli straffbar. Et slikt forbud strider mot grunnleggende prinsipper som Ukraina gjennom sitt medlemskap i Europarådet har gitt sin tilslutning til. Loven vil innskrenke ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten. Den vil vanskeliggjøre politisk arbeid for LHBT-personers rettigheter, ramme kulturelle uttrykk, men kan også komme til å ramme bredere. Loven kan - etter sin ordlyd - gjøre det ulovlig å omtale familiemedlemmer som er LHBT på en positiv måte.
Ingen av landets parlamentarikere stemte imot forslaget da det ble behandlet første gang, 289 stemte for. Det skal opp til endelig behandling om kort tid.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg vil i denne sammenheng også vise til tidligere utenriksminister Støres svar av 29.05.12 på spørsmål fra representanten Haugli om diskriminering av seksuelle minoriteter i Ukraina.

Dessverre finnes det en rekke land hvor fordommer og diskriminering gjør seg gjeldende, til tross for bred oppslutning om internasjonale forpliktelser som forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Ukraina har ratifisert de fleste sentrale internasjonale konvensjoner på menneskerettighetsområdet, og er folkerettslig forpliktet til å avstå fra diskriminering av seksuelle minoriteter. Landet er medlem av Europarådet og skal overta formannskapet i OSSE i 2013.

Norge er sterkt engasjert i det internasjonale arbeidet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter og jobber aktivt med dette i FN, OSSE og Europarådet. Vi har også tatt opp disse spørsmålene med Ukrainas myndigheter bilateralt.

Vi er svært bekymret for den foreslåtte lovteksten, som har vage formuleringer og i praksis vil kunne innebære et forbud mot informasjon om seksuelle minoriteter. For at forslaget skal bli gjeldende lov, må det behandles på nytt i parlamentet og til sist signeres av presidenten.

Norge oppfordrer på det sterkeste ukrainske parlamentarikere til å revurdere dette initiativet, som kun vil bidra til en ytterligere stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter. Vi har tidligere tatt opp det aktuelle lovforslaget direkte med ukrainske myndigheter, og vi sier nå på nytt klart fra at dette ikke samsvarer med landets mål om å være et moderne europeisk demokrati. Vi forventer at ukrainske myndigheter påser at landets lover, og praktiseringen av dem, ikke strider mot landets internasjonale forpliktelser. Den ukrainske ambassadøren fikk dette budskapet da han ble innkalt til Utenriksdepartementet 3. mai i år, og statssekretær Gry Larsen gjentok dette budskapet i en uttalelse 5. oktober. Videre ga Norge i en uttalelse sammen med EU og en rekke andre land 10. oktober uttrykk for at lovforslaget strider mot Ukrainas forpliktelser overfor Europarådet. Seksuelle minoriteters rettigheter vil også bli et tema når den ukrainske statsministeren kommer til Oslo i slutten av november.

Norge har ved flere anledninger tatt opp diskriminering av seksuelle minoriteter i Øst-Europa i OSSEs råd, alene eller sammen med likesinnede land. Sist dette skjedde var 15. oktober, da Canada, på vegne av også Sveits og Norge, uttrykte sterk bekymring for konsekvensene av en eventuell lov mot LHBT-personers rettigheter i Ukraina. Vi vil bidra til at LHBT-personers rettigheter forblir høyt på OSSEs dagsorden også framover. Norges fokus på å ivareta seksuelle minoriteters rettigheter ble også fremhevet av statssekretær Gry Larsen da hun 23.mai deltok på Europarådets ministerkonferanse i Strasbourg. Hun tok da også saken direkte opp med den ukrainske representanten. I Europarådet har Norge sammen med flere likesinnede stater støttet opprettelsen av en egen enhet for seksuelle minoriteter i sekretariatet, som har etablert prosjektsamarbeid med et utvalg stater. Norge sekonderte også en saksbehandler til denne enheten.

I FN vil Norge arbeide for at diskriminering basert på seksuell legning fortsetter å stå på FNs agenda, blant annet gjennom støtte til det arbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter gjør på dette feltet, både politisk og finansielt.

Norges ambassade i Kiev har tett kontakt med det ukrainske sivilsamfunn, og deltok på en LHBT-konferanse i mai år. Etter vedtaket i den ukrainske nasjonalforsamlingen 2. oktober har ambassaden vært i kontakt med flere LHBT-aktivister i Norge og i Ukraina for å gi sin støtte og for å diskutere hvordan saken kan følges opp. Norge har flere ganger gitt klart uttrykk for støtte til aktivistene og redegjort for Norges klare holdning til seksuelle minoriteters rettigheter. Da lovforslaget var oppe tidligere i år, tok ambassaden sammen med USAs ambassade dette opp gjennom en uttalelse i Ukraina. Norske myndigheter har signalisert at man for 2013 vil stille prosjektmidler til rådighet for LHBT-relaterte prosjekter i Ukraina, og har oppfordret norsk sivilt samfunn til å søke om midler sammen med ukrainske organisasjoner.

Jeg kan forsikre representanten Haugli om at Norge vil fortsette å benytte de tre nevnte internasjonale fora – og andre kanaler – til å gi klart uttrykk for våre forventninger om at ukrainske myndigheter respekterer sine internasjonale forpliktelser på dette området, og sikrer seksuelle minoriteters fundamentale rettigheter uten diskriminering.