Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:124 (2012-2013)
Innlevert: 18.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Besvart: 23.10.2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hva mener statsråden om mikrofinans som virkemiddel i kampen mot fattigdom, og hvordan ønsker statsråden å prioritere mikrofinans i den norske utviklingspolitikken?

Begrunnelse

Mikrofinans har vært et anerkjent tiltak i den norske utviklingspolitikken for å stimulere fattige entreprenørers verdiskapning. Mikrofinans er et tiltak rettet mot enkeltpersoner og grupper som ikke har tilgang til kommersielle banker på grunn av manglende garantier i egen eiendom og høye administrasjonskostnader forbundet med små lån. Økt tilgang til mikrofinansordninger styrker fattige menneskers mulighet til å skape egne inntekter som et vesentlig bidrag i kampen mot fattigdom. Tanken bak mikrofinans er å bidra til at mennesker kan ta kontroll over eget liv og skape sin egen fremtid. Det kan se ut til at mikrofinans de siste årene har blitt nedprioritert som virkemiddel i kampen mot fattigdom til fordel for andre virkemidler, selv om disse små lånene faktisk gir store muligheter for enkeltmennesker.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Mikrofinans har spilt og spiller en svært viktig rolle for veldig mange fattige. Det er bevist at mikrolån hjelper fattige til å håndtere sin fattigdom og dermed bedrer sin livskvalitet. Rundt 70 % av verdens fattige mangler fortsatt tilgang på finansielle tjenester; dette tilsier at behovet for mikrofinans fortsatt er stort. Mikrofinans har medvirket til å styrke kvinners stilling i stort omfang.
Det har vært vanskelig å dokumentere at mikrofinans bidrar til redusert fattigdom. Lån til små og mellomstore bedrifter synes å ha større betydning for den økonomiske utviklingen, da dette bidrar til etablering av mer formelle arbeidsplasser. De studier som er foretatt av dette er imidlertid i stor grad basert på svak metodologi og utilstrekkelige data.
Mikrofinans er mer enn smålån til fattige. Det inkluderer et knippe av ulike tjenester og aktører; fra klassiske låneprodukter til forsikring, og fra tradisjonelle tilbydere som mikrofinansinstitusjoner til mobiltelefonoperatører. Det overordnede mål for mikrofinansindustrien har til enhver tid vært å bygge opp et tilbud om finansielle tjenester til alle.
For at mikrofinans skal være bærekraftig, er det viktig at aktørene er profesjonelle, at sektoren er regulert, og at kundene gis opplæring. De siste år har vi sett en positiv utvikling på alle disse områdene. Norge er med på å legge til rette for en slik positiv og bærekraftig utvikling av mikrofinanssektoren, ved å gi støtte til organisasjoner som er engasjert i kompetanse- og institusjonsbygging, herunder forskning og utarbeidelse av standarder og retningslinjer, for å forbedre sektoren som helhet. Det vil vi fortsette med.
Mikrofinanssektoren er en ung næring i konstant utvikling som har gått fra bistandsfinansiering til å bli gradvis mer integrering i den kommersielle finanssektoren. Norsk gavebistand til sektoren er en refleksjon av denne utviklingen. På 90-tallet var Norges innsats inn mot mikrofinanssektoren preget av gavefinansiering til enkeltinstitusjoner som Grameen, BRAC og Pride. I dag har disse mikrofinansinstitusjoner flere alternative finansieringskilder.
Norsk hovedsatsing på mikrofinans er derfor i dag kommersielle investeringer gjennom Norfund. Til tross for at bistandsbudsjettet har økt signifikant siden 1998 har norsk ODA fra bistandsbudsjettet til mikrofinanseringsprosjekter gått ned fra 0,82 % til 0,12 %. Skiftet gjenspeiler modningen av mikrofinansindustrien, fra tidligere å være helt avhengig av gavebistand til nå å være en mer kommersielt finansiert industri.