Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:178 (2012-2013)
Innlevert: 29.10.2012
Sendt: 29.10.2012
Besvart: 01.11.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Er det Barnevernets ansvar å vurdere «barnets beste» - uavhengig av hvilke avgjørelser politiet og rettsapparatet måtte treffe?

Begrunnelse

Barneministeren uttaler at "Retten kan beslutte plassering i institusjon (varetektssurrogati)".
Politiet fremholder på sin side at "først når en innsatt går over på soning er det mulig å søke om å utholde deler av fengselsstraffen i institusjon, i medhold av fengselsloven § 12". Hva er korrekt?
Det vises til spørsmål, nr. 1735 (2011-2012) til Barne- likestillings- og inkluderingsministeren.
Spørsmålene stilles på prinsipielt grunnlag, med bakgrunn i en pågående enkeltsak.
Barneministeren sier i sitt svar at FNs Barnekonvensjon er gjort til lov gjennom menneskerettsloven.
Artikkel 9 sier at et barn ikke skal adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, med mindre det er nødvendig av hensyn til barnets beste.
Den unge marokkanske kvinnen omtalt i mitt tidligere spørsmål, fødte en pike ved sykehuset i Fredrikstad den 18. august i år.
Babyen er plassert i fosterhjem, etter vedtak av Sarpsborg kommunes barnevern.
I denne konkrete saken har Barnevernet plassert barnet i fosterhjem etter anmodning fra politiet - og mot foreldrenes vilje.
Barnevernet uttaler at mors omsorgsevne ikke er dratt i tvil.
Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse fra Barnevernet og et alvorlig inngrep fra Politiet som «bestiller» fosterhjem for et nyfødt barn, uten at «barnets beste» vurderes, slik Barnekonvensjonens artikkel 9 forutsetter.
Myndighetenes manglende rolleforståelse og ansvarsfraskrivelse har således frarøvet et nyfødt barn retten til omsorg fra sin mor.
Kvinnen har fått avslag på søknad om overføring til Sebbelows Stiftelse i Oslo, en institusjon som nevnes som soningsalternativ i Fangehåndbokas kapittel 18.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg viser til mitt svar av 16. august 2012 på spørsmål nummer 1735 vedrørende samme sak. Jeg kan heller ikke nå gå inn i den konkrete saken, men jeg viser til følgende:

Det er et grunnleggende prinsipp i barnevernloven at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste. Det er strenge vilkår som må være oppfylt for å kunne treffe inngripende vedtak, som akuttvedtak og omsorgsovertakelse.

Det er den kommunale barneverntjenesten som har kompetanse til å treffe akuttvedtak. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skal godkjenne akuttvedtaket. Det er også fylkesnemnda som har kompetanse til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse.

De vurderer det enkelte barns totale omsorgssituasjon når de avgjør om det er behov for barneverntiltak.

Retten kan beslutte plassering i institusjon (varetektssurrogati), og jeg vil i den forbindelse presisere at det er forskjell på varetektsfengsling og gjennomføring av fengselsstraff.

Dersom en person er pågrepet og det er skjellig grunn til mistanke for straffbare forhold, kan vedkommende fremstilles for retten for varetektsfengsling. Retten har mulighet til å beslutte varetektsfengsling i en institusjon, jf. straffeprosessloven § 188 annet ledd. Hvorvidt et barn kan bo sammen med sin forelder som utholder varetekt på en institusjon, vil bero på barnevernmyndighetenes vurdering av om hva som er til barnets beste i den konkrete sak.

Etter at en person er idømt fengselsstraff, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen i særlige tilfeller skal gjennomføres i institusjon, jf. straffegjennomføringsloven § 12. Dette gjelder dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Hvorvidt et barn kan bo sammen med sin forelder som gjennomfører straffen på en institusjon, vil også her bero på barnevernmyndighetenes vurdering av hva som er til barnets beste i den konkrete sak.

Det er med andre ord ikke barnevernmyndighetene som bestemmer om den pågrepne forelder kan få utholde varetekt eller sone fengselsstraff på en institusjon.

Det er for øvrig justisministeren som har ansvaret for lovgivning knyttet til strafferett og straffeprosess.