Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:143 (2012-2013)
Innlevert: 22.10.2012
Sendt: 22.10.2012
Besvart: 26.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Hamar Arbeiderblad skriver den 16.10. at det ved Barnehuset på Hamar i gjennomsnitt er 63 dagers ventetid for avhør av barn som er blitt utsatt for grove seksuelle overgrep. Det opplyses at loven sier at det skal skje innen 14 dager. Et gjennomsnitt skjuler at mange venter lenger enn 63 dager. Situasjonen er dermed svært langt fra tilfredsstillende.
Hvorfor er ventetiden så lang, og hva vil statsråden foreta seg for å komme ned mot lovens krav?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Etterforsking av seksuelle overgrep mot barn er en prioritert oppgave. I den praktiske håndteringen av den enkelte sak er det viktig å sikre bevis samtidig med hensynet til den anmeldtes rettssikkerhet ivaretas.
Det er ikke akseptabelt at det tar så lang tid å gjennomføre dommeravhør.
Hovedårsaken til tidsbruken synes å være mangel på etterforskere med dommeravhørskompetanse, selv om dette varierer noe mellom politidistriktene. For å avhjelpe dette har Politihøgskolen økt dommeravhørsutdanningen fra 15 i 2010 til 48 i 2012., samt iverksatt kompetanseutviklende tiltak rettet mot etterforskere som har gjennomgått dommeravhørsutdanning tidligere. Det er også bestemt at Politidirektoratet skal utarbeide en nasjonal oversikt over personer med dommeravhørskompetanse, slik at politidistrikt med begrenset kapasitet lett kan få oversikt over mulighet til bistand fra annet distrikt.
Hensynet til å gjennomføre en best mulig etterforsking vil i en del tilfeller nødvendiggjøre at dommeravhøret finner sted litt senere enn hva dommeravhørsforskriften forutsetter som en hovedregel. En av årsakene som oppgis er ønsket om å unngå gjentatte avhør av barnet. En annen årsak er faren for at etterforskingen skades: Når dommeravhør berammes, skal mistenkte varsles og vedkommende får status som siktet. Slik kunnskap om forestående dommeravhør kan gi siktede mulighet til å påvirke den som skal avhøres og til å fjerne bevis. Både hensynet til å unngå gjentatte avhør og etterforskingstaktiske hensyn begrunner innhenting av ytterligere informasjon eller bevissikring før saken oversendes retten for beramming av dommeravhør. Forskrift om dommeravhør og observasjon 2. oktober 1998 § 4 tar høyde for dette, når den fastsetter at avhøret «skal foretas så fort som mulig og senest innen to uker etter at anmeldelsen av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre særlige grunner tilsier at det foretas senere».
I en del tilfeller vil det være en utfordring for domstolen å finne tidspunkt for dommeravhør som passer for de aktørene som skal være til stede: dommer, forsvarer, påtalejurist, etterforsker og bistandsadvokat. Jeg forutsetter dog at alle aktørene av hensyn til barnets beste strekker seg langt for å få på plass dommeravhør.
I november åpner det åttende Statens Barnehus i Ålesund. Jeg har tro på at det vil ha betydning for avviklingen av dommeravhør.
Justisdepartementet har nylig mottatt rapport fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverket for dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen har presentert forslag til endringer i regelverket. Samtidig mottok man Barnehusevalueringen 2012 (Delrapport 1 og 2). Disse er nå til behandling i departementet og vil være viktige i vårt videre arbeid med dommeravhør generelt, og særlig i arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden.