Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:142 (2012-2013)
Innlevert: 22.10.2012
Sendt: 22.10.2012
Besvart: 30.10.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I Norge har man siden 50-tallet godkjent transportbiler med løfteboggie, blant annet på grunn av hensynet til fremkommelighet på norske vinterveier. Vegdirektoratet har imidlertid fremmet et forslag om å fjerne det norske unntaket, og biler med norsk akselløft har allerede blitt nektet registrering før høringsfristen har gått ut.
Hvorfor går man ikke inn for å videreføre dagens unntak innenfor rammen av Direktivet 97/27/EF, og vil statsråden gjøre noe med at biler nektes registrering før høringsfristens er gått ut?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Etter gjeldende regelverk kan tunge kjøretøy overskride største tillatte aksellast med inntil

30 prosent så lenge dette ikke overskrider det som er tillatt av produsenten av kjøretøyet. Dette kan gjøres ved at akselen løftes ved oppstart på glatt føre. Når kjøretøyet har nådd en hastighet på 30 km/t, skal akselen igjen senkes automatisk til bakkenivå. Regelverket bygger på EU- direktiv 97/27, som ble tatt inn i norsk rett i 1998. Tidligere regelverk tillot ikke at kjøretøyets garanterte vekter ble overskredet på denne måten.

Jeg er kjent med at akselløft brukes i stor utstrekning ved kjøring på glatte veger i Norge.

At det fremdeles er tillatt, fremgår av forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift, som trådte i kraft 15. september i år. Det er også omtalt i forslag til ny forskrift om bruk av kjøretøy, som er på høring. Verken den vedtatte forskriften eller forskriften som er på høring, innebærer noen formell endring av gjeldende regelverk for tillatt aksellast. Kontrollen av dokumentasjonen på dette systemet ved godkjenning av tunge kjøretøy, har imidlertid blitt innskjerpet.

Gjeldende EU direktiv 97/27 gir rom for nasjonale tilpasninger. Vegdirektoratet har valgt ikke å benytte seg av denne muligheten, da de har vurdert at bruk av kjøretøy med høyere aksellaster enn det som er tillatt for vegen i en høyere hastighet enn 30 km i timen, medfører en for stor belastning på vegene og broene. Et våtere og varmere klima, gjør også vegene mer sårbare for overbelastning enn før. I tillegg kommer trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter knyttet til hva slags aksellast kjøretøyet er dimensjonert for, særlig i forhold til bremser og dekk.

Jeg gjort kjent med at problemstillinger knyttet til bruk av akselløft og fremkommelighet tidligere har vært gjenstand for diskusjon mellom næringen og Vegdirektoratet. Som jeg signaliserte på transport- og logistikkforum forrige uke vil jeg nå ta initiativ til et møte med direktoratet og næringen for å utveksle synspunkter og drøfte handlingsrommet i forhold til det regelverket som foreligger.

Når det gjelder de tilpasningsmuligheter direktiv 97/27 gir, er jeg gjort kjent med at det nå pågår et arbeid med revisjon av dette regelverket i EU, som kan begrense muligheten for nasjonale tilpasninger i forhold til tillatt aksellast. Jeg vil følge opp dette i lys av det som fremkommer på møtet.