Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:184 (2012-2013)
Innlevert: 29.10.2012
Sendt: 29.10.2012
Besvart: 05.11.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Norge eksporterer svinekjøtt til Ukraina for 10 kroner pr kilo. Ukrainske bønder mener dette er dumpingpris og skader deres egen næring.
Mener statsråden det er riktig å subsidiere norsk svineproduksjon når vi samtidig produserer så mye at vi må selge det til dumpingpris til andre land?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg vil først vise til at norsk svineproduksjon kun i meget begrenset grad mottar tilskudd finansiert over jordbruksavtalen. Av samlet innvilget investeringstilskudd over BU-ordningen i 2011 på vel 260 mill. kroner, gikk kun om lag 15 mill. kroner til foretak med svinehold. Også for de andre tilskuddsordningene over jordbruksavtalen går en liten andel av tilskuddsmidlene til svineproduksjon, og omfatter bare 2 pst. av den løpende produsentrettede budsjettstøtten. Et lavt støttenivå er i samsvar med Stortingets forutsetninger om at svine- og fjørfenæringen skal hente en større andel av inntektsgrunnlaget sitt i markedet. Det er derfor viktig for svineprodusentene å ha et marked i balanse.

Erfaring viser at svinekjøtt er en produksjon som svinger i kvantum fra år til år. I 2009 var eksempelvis norsk produksjon lavere enn engrossalget, men med importen knyttet til fastsatte importkvoter ble det et meget begrenset overskudd. I år ser det ut til å bli en begrenset overproduksjon med eksport av et kvantum tilsvarende 2,5 pst. av norsk produksjon, dvs. ca. 3 000 tonn. Dette er godt innenfor internasjonale regler for handel, der vi etter WTO-avtalen maksimalt kan ha en reguleringseksport på vel 3 700 tonn svinekjøtt.

Jeg vil understreke at det er Omsetningsrådet, som er et uavhengig offentlig organ, som fastsetter hvordan markedsreguleringen skal gjennomføres og eventuell overskuddsproduksjon skal håndteres. Det er mao. ikke Landbruks- og matdepartementet som har fastsatt at det skal gjennomføres reguler-ingseksport av gris.

Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Kostnadene knyttet til markedsregulering og overproduksjon av jordbruksråvarer dekkes av norske bønder gjennom lavere produsentpriser og gjennom innkreving av økt omsetningsavgift fra bøndene for å dekke kostnadene med å håndtere overskuddet. En sentral del av markedsreguleringen er knyttet til å gjøre tiltak rettet mot produksjon, for å unngå overproduksjon.

Jeg vil også peke på at den norske eksporten til Ukraina er marginal i forhold til størrelsen på landets kjøttmarked. Ukraina importerer mye kjøtt fra land som bl.a. Brasil og Tyskland. Jeg har fått oppgitt at samlet import av svinekjøtt til Ukraina utgjør 130.000 tonn, og at norsk andel av dette kun tilsvarer 1,5 pst.