Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:204 (2012-2013)
Innlevert: 31.10.2012
Sendt: 01.11.2012
Besvart: 06.11.2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Den Palestinske lederen Abbas har varslet at de kommer til å legge frem en søknad i FN umiddelbart etter at det amerikanske valget er unnagjort om å få en høynet status for Palestina på linje med det som bl.a. Vatikanet har i dag. Dette blir det sterkt advart mot fra mange hold all den tid at det fra amerikansk side er blitt varslet om at dersom dette vedtas stanses støtten til FN. Dette vil kunne får store konsekvenser for FNs drift.
Hvordan vil den norske regjeringen forholde seg i en slik stemmegivning dersom dette skjer?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: President Abbas varslet i sin tale til FNs generalforsamling 27. september i år at palestinerne vil legge fram en resolusjon for FNs generalforsamling og be om oppgradert status som ikke-medlemsstatsobservatør på linje med Vatikanstaten. Tidspunktet for når denne resolusjonen skal legges fram, er ikke fastsatt. Abbas har signalisert at den ikke vil legges fram før etter det amerikanske valget 6. november, og det har også kommet signaler fra palestinsk side om at dette kan skje senere.

Det har vært stillstand i forhandlingene mellom Israel og palestinerne siden september 2010. Samtidig fortsetter Israel å bygge og utvide bosettinger på okkupert land i strid med internasjonal lov og FNs resolusjoner, noe som truer grunnlaget for en tostatsløsning. Giverlandsgruppen AHLC, som Norge leder, erklærte i 2011 på bakgrunn av rapporter fra Verdensbanken, IMF og FN at de palestinske institusjonene fungerer på et nivå som er over terskelen for en fungerende stat, og at de på dette området ikke sto tilbake for etablerte stater. Samtidig er det vesentlig at palestinerne er rede til å påta seg statsbærende ansvar.

Begge disse forholdene danner grunnlag for at palestinerne har varslet at de vil legge fram en resolusjon i FNs generalforsamling der de vil be om oppgradert status. Palestinerne har også sagt at de deretter ønsker å gjenoppta forhandlinger med Israel om sluttstatusspørsmålene.

Norge vil først ta stilling til vår stemmegiving når vi har sett teksten til resolusjonen som palestinerne legger fram.

Vi er kjent med advarslene om at det kan ventes negative reaksjoner på en slik resolusjon som kan ha konsekvenser for finansiering av Den palestinske selvstyremyndigheten (PA), for palestinernes samarbeid med Israel og for amerikansk støtte til FNs organisasjoner. Det ville være meget beklagelig om FNs operasjonelle aktiviteter innen utvikling og humanitær innsats skulle rammes som følge av at palestinerne velger å gå til FNs generalforsamling.

Norge stemte for et palestinsk medlemskap i UNESCO i oktober 2011 sammen med i alt 107 andre land, hvorav 11 EU-land. At medlemskapet har satt UNESCO i en krevende økonomisk situasjon, er beklagelig, men palestinerne kan ikke lastes for det. Situasjonen er resultat av amerikansk lovgivning som førte til at USA innstilte sine bidrag til organisasjonen.

Jeg kan for øvrig vise til daværende utenriksminister Støres svar (av 11.10.2011) på skriftlig spørsmål nr. 16 (2011-2012) fra representanten Ellingsen som omhandlet palestineres søknad til FNs sikkerhetsråd om fullt FN-medlemskap i fjor, samt hans svar (av 24.2.2012) på skriftlig spørsmål nr. 882 (2011-2012) fra representanten Syversen vedrørende opptaket av palestinerne i UNESCO.

Jeg merker meg for øvrig FrPs bekymringer knyttet til FNs drift.