Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:241 (2012-2013)
Innlevert: 07.11.2012
Sendt: 08.11.2012
Besvart: 16.11.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hvem innehar pr. i dag det juridiske foreldreansvaret for barna, unnfanget ved surrogati, som er omfattet av de såkalte rettesakene i folkeregisteret?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med at BLD har sørget for retningslinjer til offentlige etater, som etablerer særskilte krav til at foreldreansvaret for barn unnfanget ved surrogati i utlandet kan overføres. Det forutsettes at foreldreskap er fastsatt etter norsk rett før foreldreansvar kan registreres.
Barna i denne situasjonen havner i et juridisk vakuum hvor deres dokumenter både for etablering av foreldreskap og foreldreansvar, etablert i USA eller andre land, underkjennes.
Undertegnede viser til at mange av disse barna har fått dokumenter som norske statsborgere med lovpålagte rettigheter til foreldre og et avklart foreldreansvar. Når norske myndigheter underkjenner disse barnas etablerte foreldreskap, antar undertegnede at de samme myndighetene vil sørge for at barnas rett til å bli juridisk ivaretatt gjennom foreldreansvar blir sikret umiddelbart.
Undertegnede er gjort med kjent med forhold som tyder på at dette ikke er gjort, og ber derfor statsråden gi et konkret svar på hvem som besitter det juridiske foreldreansvar på barna i dag og hvem som har besittet det siden barna ble oppdaget som det som kalles feilregistrert.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har hele tiden lagt til grunn at partene i ”rettesakene” så lenge sakene er stilt i bero, vil kunne ivareta barnas behov i det daglige. Eventuelle omsorgspersoner som mener at dette ikke er tilstrekkelig, må vurdere om det er behov for å ta kontakt med Overformynderiet for å få oppnevnt en verge for barnet. Veiledningsgruppen som nå er etablert (se nedenfor) kan bistå partene i ”rettesakene” også på dette punkt.

Det gjelder ingen særregler om foreldreskap etter bruk av eggdonasjon/surrogati. Det betyr at de generelle reglene gjelder. Departementets brev til etatene Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Skatteetaten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 9. oktober 2011 innebærer således ikke at det stilles ”særskilte krav” for etablering av foreldreansvar for barn født av surrogatmor i utlandet. Gjennom etatsbrevet bekrefter departementet at dokumenter i surrogatiarrangementer kan anses som en ”avtale” om foreldreansvar og registreres i folkeregisteret etter barneloven § 39, for de tilfeller der foreldreskap er fastsatt. Kravet om at foreldreskap skal fastsettes før foreldreansvar registreres, er en konsekvens av at foreldreansvaret etter barneloven er knyttet til foreldreskap.

Utgangspunktet i norsk rett er at utenlandske avgjørelser ikke anerkjennes her i landet med mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. tvisteloven § 19-16. Når det gjelder foreldreskap er det rettslig grunnlag i barneloven for anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet, og i adopsjonsloven for anerkjennelse av utenlandske adopsjoner.

Det foreligger imidlertid ikke hjemmel i barneloven for anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar, og det er heller ikke etablert noen anerkjennelsesmyndighet på dette området. Norge har tiltrådt to konvensjoner om anerkjennelse som gjelder mellom konvensjonsstatene på nærmere bestemte vilkår, jf. nordisk konvensjon 6. februar 1931 og Europarådskonvensjon 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar.

Det er således ikke grunnlag for en påstand om at norske myndigheter ”underkjenner” foreldreskap og foreldreansvar etablert i utlandet idet foreldreskap og foreldreansvar fastsatt i utlandet anerkjennes i den grad det foreligger rettslig grunnlag for det.

De fleste er enige om at barnets beste tilsier at barna i ”rettesakene” som allerede er i Norge, sikres juridisk. Bestemmelsene i barne- og adopsjonslovgivningen tilbyr løsninger for de aller fleste. Jeg legger til at forslag til midlertidig lov om overføring av foreldreskap som har vært på høring, er rettet inn mot de få tilfeller som ikke lar seg løse etter gjeldende rett, og er videre utformet blant annet i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn i barneloven – herunder mater-est prinsippet og prinsippet om at det bare kan etableres ett farskap til ett og samme barn.

Midlertidig lov om overføring av foreldreskap vil om kort tid legges fram for Stortinget. Denne vil sammen med gjeldende rett og midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet, gi et godt grunnlag for at ”rettesakene” kan løses. De berørte familiene vil motta informasjon fra Skatteetaten om dette. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forsterker i den forbindelse veiledningstilbudet til familiene i samarbeid med Finansdepartementet ved å etablere en særskilt veiledningsgruppe. Veiledningsgruppen, bestående av en representant fra hver av de tre etatene, skal gi direkte og personlig bistand til de som ønsker det, herunder veiledning om regelverk, saksgang og utfylling av søknader. Etter min oppfatning ligger nå forholdene til rette for å løse ”rettesakene” – til barnas beste.