Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Viser til Karmøynytt den 07.11 der det i en artikkel kommer frem at barnevernet i Karmøy via NAV har sendt krav om at foreldre som ufrivillig er fratatt sine barn for 12 år siden, skal betale oppfostringsbidrag. Kvinnen som fikk brevet kontaktet det lokale Nav kontor der heller ikke saksbehandlerne forstod eller kjente til denne praksisen. Leder i barnevernet bekrefter at dette ikke har vært praktisert.
Støtter statsråden dette prinsipielt eller finner han det urimelig å kreve betaling fra foreldre som staten har funnet uskikket?

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken, men viser til følgende:
Barnevernloven § 9-2 gir kommunen adgang til å kreve at foreldrene helt eller delvis skal dekke utgiftene som barnevernet har når barnet plasseres utenfor hjemmet. Dette gjelder både ved frivillige plasseringer og ved såkalte tvangsplasseringer, det vil si mot foreldrenes vilje.
Bestemmelsen bygger på prinsippet i barneloven om foreldres underholdsplikt overfor sine barn. Prinsippet gjelder for alle foreldre, også for dem som ikke lever sammen med barnet. Stortinget har derfor ikke funnet det urimelig at foreldre som av ulike årsaker har barn plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter barnevernloven, kan bli pålagt å yte oppfostringsbidrag.
Når barn plasseres utenfor hjemmet er det barneverntjenesten som i utgangspunktet overtar oppfostringsutgiftene for barnet, slik at foreldrene ikke har utgifter til mat, klær og lignende. Barneverntjenesten kan likevel bare kreve bidrag fra foreldrene der det ikke er tvil om at disse har økonomisk mulighet til å betale. Det er barneverntjenestens ansvar å foreta en vurdering av dette før kravet sendes bidragsfogden.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Det er bestemt at NAV Klage og anke, Oslo og Akershus, er klageinstans.
Forskriften som er gitt i medhold av § 9-2 presiserer for øvrig at det ved fastsettelsen av beløpet skal legges vekt på foreldrenes bidragsevne og bidragsplikt for andre barn, og at det kan tas hensyn til utgifter i forbindelse med samvær med barnet. Det fremgår videre av forskriften at bidraget ikke kan overstige kommunens kostnader til tiltaket, og at bidraget skal indeksreguleres etter bestemmelsen i barneloven om indeksregulering av underholdsbidrag.
Etter hva jeg kjenner til, har ikke bestemmelsen i praksis medført store problemer, og ingen brukerorganisasjoner har tatt opp at ordningen er urimelig. Selv om foreldrene har mistet omsorgen for barnet sitt, er de ikke fratatt alle retter og plikter som foreldre. Der foreldrene uten tvil har betalingsevne, er jeg derfor prinsipielt enig med lovgiver i at deres underholdsplikt også bør gjelde selv om de ikke bor sammen med barnet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Svar