Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:262 (2012-2013)
Innlevert: 13.11.2012
Sendt: 13.11.2012
Besvart: 21.11.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Hvilke prinsipper og kriterier er billettstrukturen på norsk jernbane etablert på?

Begrunnelse

Jernbanen er et godt fremkomstmiddel forutsatt at komforten er tilfredsstillende, regulariteten det samme og at prisene er konkurransedyktige med alternativene.
Jeg fikk følgende henvendelse fra en mulig passasjer:

"Min kone og jeg skal til Oslo på fredag, hjem igjen søndag morgen. Tog burde i utgangspunktet passet oss utmerket. Dette koster kr 918,- for oss.
I tillegg er tog innstilt mellom Oslo S og Holmestrand på vei hjem, da blir det vel satt opp buss? Hvor lang tid denne reisen tar vet vi da ikke! Tilbudet totalt sett synes jeg er dyrt og dårlig, dermed blir det bil på oss denne gangen også."

NSB frakter drøye 50 mill. personer pr. år med tog. For meg er det ikke kjent hvor mange som betaler full pris. Ved gjennomgang av NSBs årsrapport finner jeg ikke svar på dette. Ei heller for de øvrige kategorier reisende.
Det er interessant å få avklart om den prisfastsettelse som gjelder for 2012 om den bare er blitt slik eller er den basert på et resonnement, samt de kriterier som ligger til grunn for strukturen.
Det er mange tilbakemeldinger fra mulig reisende som gjerne reiser med tog til f.eks. Oslo, men opplever ordinær billett som meget dyr.
For å kunne mene noe om hva prisnivået burde være uten at NSB taper penger er det nødvendig å vite forholdet mellom billettyper og ulik kategori reisende.
Spørsmål jeg får er om det er så opplagt at de som sjelden benytter seg av tilbudet skal betale en uforholdsmessig høy pris. Og at rimeligere priser vil gi økt belegg, med mindre biltrafikk, osv.
En oversikt over om det er relativt få av de 50 mill. reisende som betaler full pris er interessant.
Det forefinnes sikkert ulike estimat for prisreduksjoner versus antall reisende.
Det er antagelig flere som ikke benytter offentlig transport da enkeltbilletter oppleves som urimelig dyre.
Videre er det viktig å få innsikt i de resonnement som ligger til grunn for om det ev. er slik at fullt betalende reisende med NSB subsidierer øvrige billettkategorier. Forholdet i dag er at en uføretrygdet eller pensjonist betaler langt mindre enn en som er i arbeid.
Det er sikkert grunner for dette.
Det jeg er opptatt av er resonnementene og prinsippene for slik fordeling på ulike kategorier reisende.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Gjennom Trafikkavtalen kjøper Staten bedriftsøkonomisk ulønnsomme togtjenester. En viktig begrunnelse for denne avtalen er å sikre et godt tilbud til de reisende til en fornuftig pris på togprodukter som ellers ikke ville blitt tilbudt i markedet.

NSB sine priser er basert på reiselengde. Jo lenger man reiser jo mer betaler man. ”Ordinær pris”, pris uten rabatt, skiller seg ikke nevneverdig fra prisen på andre kollektivreiser. Den ”ordinære prisen” justeres årlig innenfor en øvre ramme satt i Trafikkavtalen NSB har med Staten og er definert som ”standard voksen pris”. Innenfor disse rammene setter NSB prisene ut fra togets konkurransekraft, markedets betalingsevne og konkurrentenes priser.

NSB gir rabatt på ”ordinær pris”. Sosiale rabatter fastsettes i forståelse med Staten som for eksempel barn og honnør som har 50 pst. rabatt, og studenter som har 40 pst. rabatt av ordinære priser på periodebillett. Sosiale rabatter er definert som rabatt med sosialt formål, som gis til definert målgruppe. NSB kan til enhver tid foreta takstreduksjon gjennom å tilby kommersielle rabatter. Takster kan dog ikke settes ned på en slik måte at dette øker behovet for kompensasjon fra Oppdragsgiver på kort eller lang sikt. Sistnevnte rabatter rettes mot bestemte målgrupper for å øke etterspørselen spesielt på tidspunkt hvor NSB har ledig kapasitet.