Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:276 (2012-2013)
Innlevert: 15.11.2012
Sendt: 16.11.2012
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 21.11.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Hvordan bidrar statsråden for å dempe konflikten jegere og bønder har i forhold til dagens rovdyrpolitikk både innenfor og utenfor sonen?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg går ut fra at representanten i spørsmålet sikter til den arealdifferensierte forvaltningen i norsk rovviltpolitikk som er sentral for å nå den todelte målsettingen om å ha både rovvilt og beitedyr. Stortinget har i rovviltforliket 2011 presisert at soneinndelingen må forvaltes tydelig. Dette følger regjeringen opp.

Arealdifferensiert forvaltning innebærer at beitedyr og rovvilt gis prioritet i ulike områder. Med unntak av ulvesona, som i sin helhet er bestemt av Stortinget, er det de regionale rovviltnemndene som selv prioriterer mellom beiteområder og yngleområder for rovvilt i de enkelte regioner. Prioriteringen fremgår av de enkelte nemnders forvaltningsplaner. I hovedsak kan man si at i prioriterte yngleområder for rovvilt skal bestandsmålene oppfylles og beitenæringa skal tilpasse seg rovviltforekomsten. Det skal være høy terskel for å tillate uttak av rovvilt, og beitenæring og andre kan søke om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak for å gjøre nødvendige tilpasninger. I prioriterte beiteområder vil det være en lav terskel for å tillate uttak av rovvilt. Alt uttak av rovvilt skal imidlertid vurderes etter naturmangfoldloven, noe som blant innebærer at man i en tillatelse til uttak skal vurdere rovviltbestandens overlevelse og muligheten for å finne andre tilfredsstillende løsninger.

Ulv, bjørn og jerv er i utgangspunktet totalfredet i Norge, men etter unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven kan uttak tillates blant annet for å avverge skade på husdyr og tamrein. Vedtak om uttak kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens størrelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Reguleringen av bestandsstørrelse og utbredelse av ulv, bjørn og jerv foregår gjennom skademotivert lisensfelling, der alminnelige jegere som registrerer seg som lisensjeger i jegerregisteret kan delta. Lisensfellingen reguleres ved tildeling av kvoter til ulike områder innenfor hver enkelt forvaltningsregion.

I tillegg til kvotejakt og lisensfelling er skadefelling et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Tilfeller hvor det nylig har skjedd angrep som også ligger an til å fortsette, og som samlet sett er å betrakte som vesentlige, ligger i kjernen av bestemmelsene om tillatelse til skadefelling. Det er også hjemmel for å tillate skadefelling i tilfeller hvor det er snakk om fremtidig skade uten at skade har oppstått på vedtakstidspunktet, dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Naturmangfoldloven § 17 slo tidligere fast at vilt kunne felles under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe. Stortinget vedtok i juli 2012 en lovendring som innebærer at hund nå er innlemmet i bestemmelsen. Endringen i naturmangfoldlovens § 17 er en direkte oppfølging av rovviltforliket 2011, der Stortinget anmodet om at det gjøres en slik lovendring.

For å effektivisere lisensfellingen sier rovviltforliket fra 2011 at det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det skal også etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte situasjoner. Miljøverndepartementet arbeider for å bygge opp strukturer som ivaretar disse behovene. Det er nå etablert et eget jaktkurssenter i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund i Flå (Buskerud) som er en viktig del av satsingen for økt jakt- og fellingskompetanse. I flere fylker er det iverksatt kurs for å effektivisere blant annet lisensfelling på bjørn og jerv. Det er også utviklet et eget nettbasert kursopplegg for lisensjegere på bjørn. Videre er det etablert en egen autorisasjonsordning for rovdyrsentre i arbeidet for å følge opp informasjons- og opplæringsbehov generelt om rovvilt.

Satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak er svært viktig for å oppnå den todelte målsetningen om å ha både rovvilt og beitedyr. Totalt er regjeringens forslag til bevilgning av penger til forebyggende og konfliktdempende tiltak i budsjettet for 2013 på 64,6 millioner kroner. Dette er en økning på 6,5 millioner fra inneværende år. Hoveddelen av midlene blir fordelt til rovviltnemndene i de 8 rovviltregionene, og det er nemndene som prioriterer bruken av midlene til ulike tiltak i den enkelte region. Eksempler på tiltak er rovviltsikre gjerder, forsinket slipp på beite, tidlig nedsanking, flytting til andre områder, intensiv gjeting og bruk av radiobjeller. I tillegg har landbrukssektoren som kjent midler til omstillingstiltak.

Statistikk over erstatningsutbetaling for skade/tap av sau viser at tapene går ned.

Regjeringen legger stor vekt på å lykkes med den todelte målsetningen i rovviltforvaltningen. Miljøforvaltningens samlede virkemiddelbruk på området er innrettet mot dette, og bidrar til å realisere en helhetlig og balansert politikk.