Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:277 (2012-2013)
Innlevert: 15.11.2012
Sendt: 16.11.2012
Besvart: 21.11.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det vises til oppslag i Fædrelandsvennen 15. november 2012, der en Elkem-permittert kvinne (33) har måtte låne sine egne feriepenger for å overleve. Hun er en av stadig flere som nektes dagpenger.
Vil statsråden snarlig be Nav endre dagens dagpengepraksis, og vil statsråden ta initiativ til å endre dagens lovgivning slik at all gyldig permittering i henhold til permitteringsloven gis rett til dagpenger?

Begrunnelse

I den senere tid har det kommet flere henvendelser på at Nav har startet en mer restriktiv dagpengepraksis, noe som igjen har medført at stadig flere ikke får innvilget dagpenger.
I følge Fædrelandsvennen den 15. november 2012 vil opp mot 10.000 medlemmer i Fellesforbundet, EL & IT Forbundet og Energi og Industri på Agder gå til politisk streik mandag 19. november for å få regjeringen til å instruere Nav til en ny dagpengepraksis.
Det kan tyde på at den nye praksisen fra Nav sin side har startet på Sørlandet men signaler undertegnede har mottatt tyder på at denne praksisen er i ferd med å slå rot også i andre deler av landet.
Begrunnelsen Nav benytter i stadig økende grad for å gi avslag på dagpenger er: "Du er ikke permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Du oppfyller derfor ikke kravene til dagpenger".
Undertegnede er innforstått med at dagens lovgivning åpner for denne praktiseringen, men stiller likevel spørsmål til hvilken kompetanse Nav har til å hevde å vite om en bedrift har gjort nok eller ikke for å unngå permittering.
Undertegnede viser til at dette ikke er noen ny problemstilling, men har vært oppe også med jevne mellomrom tidligere. For å rydde opp i dagens praktisering burde det kanskje vært rimelig å foreta en gjennomgang av dagens lovverk, slik at gyldig permittering i henhold til permitteringsloven også hadde gitt rett til dagpenger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Partene i arbeidslivet har i Hovedavtalen nedtegnet bestemmelser om permittering. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område. Utgangspunktet er at arbeidsgiver gyldig kan permittere når det er ”saklig grunn” for det.
Etter lov om lønnsplikt under permittering plikter arbeidsgiver å utbetale lønn den første perioden etter at en permittering er iverksatt. Lønnsplikten er 10 dager ved minst 40 prosent permittering og 15 dager ved permitteringer på mindre enn 40 prosent. Deretter er arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikt i inntil 30 uker i løpet av en 18 måneders periode. I denne perioden kan de permitterte få dagpenger, gitt at de fyller vilkårene etter folketrygdloven.
Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som for virksomheten og dermed arbeidsgiveren, i liten grad er forutselige. For å ha rett til dagpenger under permittering stilles det derfor vilkår om at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på, jf. folketrygdloven § 4-7. Arbeidsgiveren må være uten egen skyld i at det er nødvendig å permittere, og det forutsettes at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås. I tillegg må de generelle vilkårene for rett til dagpenger være oppfylt, herunder krav om tidligere minsteinntekt og om arbeidstidsreduksjon på minst 50 prosent.
Vilkårene for rett til dagpenger er lovbestemte og begrunnet ut ifra andre hensyn enn arbeidsgivers behov for permitteringer. Det ville ikke være rimelig om arbeidsgiver i enhver situasjon skulle kunne velte lønnskostnader over på trygden ved at permitterte kunne få dagpenger uavhengig av årsaken til permitteringen. Det er derfor ikke slik at alle permitteringer uten videre bør gi rett til dagpenger, selv om permitteringen er saklig begrunnet etter Hovedavtalen.
En rekke henvendelser fra enkeltpersoner, bedrifter og partene i arbeidslivet den siste tiden kan tyde på at Arbeids- og velferdsetaten praktiserer regelverket for dagpenger under permittering mer restriktivt enn tidligere. Den 7. november mottok jeg en foreløpig rapport om praksisen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Denne rapporten blir nå fulgt opp med flere tiltak. Etaten gjennomgår alle klagesaker om dagpenger under permittering fra 1. januar 2012. Konstateres feil i vedtakene som har ført til at søknader urettmessig er avslått, kan det gi grunnlag for omgjøring. Det er også satt i gang et arbeid med å utarbeide nye retningslinjer for etatens behandling av saker om dagpenger og permittering. I dette arbeidet deltar også LO og NHO sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. For å ivareta de sakene som kommer til behandling før revidert rundskriv foreligger, har Arbeids- og velferdsdirektøren dessuten gitt etaten foreløpige retningslinjer for behandlingen.
Gjennomgangen etaten nå er i gang med skal munne ut i en ny rapport til Arbeidsdepartementet.
Jeg er opptatt av å sikre forutsigbarhet for både arbeidstakere og arbeidsgivere i saker om permittering og dagpenger basert på en korrekt praksis innenfor de rammene folketrygdloven trekker opp. Jeg har tillit til at tiltakene som nå er iverksatt, vil bidra til dette.