Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:296 (2012-2013)
Innlevert: 20.11.2012
Sendt: 21.11.2012
Besvart: 29.11.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Viser til Stavanger Aftenblad og diverse andre aviser den 19.11 om stor befolkningsøkning i Sandnes. Økningen var likevel ikke stor nok til å oppnå Veksttilskudd. Dagens finansieringssystem gir 1.5 års etterslep på utbetaling av innbyggertilskuddet. Dette skaper store økonomiske utfordringer for kommunen.
Ser statsråden den skjevheten og ubalanse som dagens system gir, og vil hun sørge for å rette opp dette slik at vekstkommuner som Sandnes får anledning til å gi gode tjenester til sine innbyggere uten å redusere tilbud?

Begrunnelse

Befolkningsøkningen i Sandnes var 2. halvår på 833 personer i 2011. Økningen totalt samme år var på 1 560. Hittil i år er veksten på 1 673 flere personer.
Den store økningen gjør at kommunen må øke sitt tjenestetilbud på en rekke områder for å ivareta både gamle og nye innbyggere. Dette gjelder naturligvis både lovfestede rettigheter og andre viktige tilbud som kommunen må ivareta.
Dagens statlige finansieringssystem for innbyggertilskuddet som innebærer at Sandnes ikke får utbetalt tilskudd for sine nye innbyggere før det har gått 1.5 år gir store utfordringer.
I prosent så hadde Sandnes kommune 2, 21 % gjennomsnittlig vekst, landet hadde 2, 23 %. Dette medførte at kommunen ikke fikk veksttilskudd for 2012, selv om innbyggertallet økte med så mye som 4 208 personer i perioden.
Her vil jeg minne om at kommunen er pålagt og forpliktet til å gi sine innbyggere et godt tjenestetilbud.
Ved beregning av veksttilskudd så ligger folkeøkningen per 01.01.2008 til og med 01.01.2011 som grunnlag for tilskuddet som kommer til utbetaling i 2012.
Fra ulike hold påpekes det at Sandnes kommer dårligere ut med statlige tilskudd fordi de ikke har innført eiendomsskatt. Dersom det er manglende innføring av eiendomsskatt som ligger til grunn for at Sandnes ikke mottar tilskudd i den størrelsesordning som kommuner med eiendomsskatt så innebærer det at sentrale politiske myndigheter ikke godtar lokaldemokratiet.
Min oppfordring er at statsråden tar en gjennomgang av kriteriene for innbyggertilskudd og vurdere om kriterier, beregningsmetode og innretning av veksttilskuddet tjener formålet til ordningen ettersom det beregnes ved bruk av relative tall og der tallgrunnlaget er opptil 4 år før årets budsjett.
Dagens systemer gir ikke mulighet til å ta hensyn til faktisk innbyggervekst, alderssammensetning eller størrelse på kommunen.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutvikling må i hovedsak finansieres gjennom veksten i frie inntekter. Regjeringen har i statsbudsjett for 2013 lagt opp til en vekst i frie inntekter på 5 mrd. kroner som blant annet går til å dekke sektorens samlede merutgifter til befolkningsutvikling.
Befolkningsvekst er stort sett positivt for økonomien til en kommune. Flere innbyggere betyr økte skatteinntekter og økt rammetilskudd, siden hoveddelen av rammetilskuddet fordeles etter innbyggertall. Motsatt er situasjonen for kommuner som opplever fraflytting, som har utfordringer med at de får en svak inntektsvekst eller en reduksjon i inntekt.
Vekstkommuner kan likevel på kort og mellomlangsikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, ved at det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. På denne bakgrunn innførte vi i 2009 et eget veksttilskudd. Tilskuddet tildeles kommuner med skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet, som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over vekstgrensen på 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis den samme treårsperioden. Dette betyr at vekstkommuner vil få et tilskudd begrenset til den perioden befolkningsveksten er spesielt høy, og hvilke kommuner som får veksttilskudd vil variere fra år til år.
Sandnes mottok veksttilskudd i 2009-2011, men kvalifiserer ikke til tilskuddet i 2012 og mottar et lite beløp i 2013. Selv om Sandnes har hatt befolkningsvekst på omtrent det samme nivået de siste årene, har befolkningsveksten på landsbasis økt desto mer i perioden som ligger til grunn for beregningen av veksttilskudd i 2012 og 2013. Det gjør at Sandnes i år faller under vekstgrensa, og til neste år ligger så vidt over.
Når befolkningsveksten i Sandnes (eller andre kommuner) er på samme nivå som landsgjennomsnittet, vil kommunen få dekket sine merkostnader knyttet til befolkningsutviklingen gjennom sin andel av den samlede veksten i frie inntekter (jfr. første avsnitt). Det er derfor kun når befolkningsutviklingen i en enkelt kommune er vesentlig sterkere enn gjennomsnittet at det er behov for særskilte tilskudd.
Vekstilskuddet og andre tilskudd i inntektssystemet som småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge tildeles bestemte kommuner ut ifra ulike begrunnelser. I tildelingen av denne typen tilskudd benytter man ulike kriterier for å avgrense hvilke kommuner som skal kvalifisere til tilskuddet. (Eiendomsskatt er ikke et slikt kriterium – se for øvrig siste avsnitt.) For det enkelte kriterium må man sette en grense enten det gjelder skattenivå, innbyggertall, befolkningsvekst eller distriktsindeks. Grensen må settes et sted, og noen kommuner vil oppleve det som urettferdig dersom de faller rett utenfor det som skal til for å kvalifisere til tilskuddet. Imidlertid er det vanskelig å se for seg at man kan komme utenom denne problemstillingen i utformingen av slike tilskudd. Hvor grensen skal settes for det enkelte kriteriet vil alltid kunne være gjenstand for diskusjon.
Veksttilskuddet ble innført i 2009, og per i dag har vi ikke konkrete planer om å endre innrettingen av tilskuddet.
Tidligere oppdaterte man befolkningstallet midt i budsjettåret i utregningen av rammetilskuddet. Dette var en ordning som var lite forutsigbar for kommunene, og det var spesielt problematisk for kommuner med fraflytting som fikk en reduksjon i rammetilskuddet midt i budsjettåret. I 2009 ble oppdateringen av befolkningstall midt i budsjettåret avviklet. Dette har økt stabiliteten for kommunene, ved at det endelige rammetilskuddet nå er kjent før budsjettåret. Bruk av befolkningstall per 1. juli i året før budsjettåret er et kompromiss som tar vare på behovet for forutsigbare budsjettrammer for fraflyttingskommuner og behovet for mest mulig oppdaterte befolkningstall for vekstkommunene. I skatteutjevningen benytter vi fortsatt befolkningstall per 1. januar i budsjettåret.
Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt, og det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre om en slik skatt skal innføres. Det er lokale myndigheter som har ansvaret for egen økonomi, noe som gjenspeiles i departementets retningslinjer til fylkesmennene for skjønnstildelingen. Fylkesmannen kan stille krav om at en kommune i økonomisk ubalanse selv må bidra med tiltak – enten for å øke inntektene eller for å redusere utgiftene – som forutsetning for ekstraordinær statlig bistand gjennom skjønnsmidler. Kommunene må imidlertid selv bestemme hvilke virkemidler de vil benytte seg av for å oppnå en økonomi i balanse og en god drift av kommunen. Det er ikke noe krav om at eiendomsskatt må være et slikt virkemiddel.