Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:299 (2012-2013)
Innlevert: 20.11.2012
Sendt: 21.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Norske oljeselskaper har gjennom mange år hatt fordelen av fradragsrett for kostnader og tap pådratt i tilknytning til leteaktiviteter i utlandet. I proposisjon 1 LS (2013) foreslår regjeringen at denne fradragsretten opphører. Statoil har uttalt at denne endringen innebærer at bedriften vil måtte betale i overkant av 2 mrd. kroner mer i skatt til den norske stat.
Hvor mange år har dagens regelverk med fradragsrett eksistert, og hvor store beløp har oljeselskaper i Norge fått fradrag for gjennom de 10 siste årene?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det norske skattesystemet bygger på globalinntektsprinsippet og kreditprinsippet. Dette betyr at selskaper som er hjemmehørende i Norge, er skattepliktige til Norge for all virksomhetsinntekt uavhengig hvor i verden den er opptjent, men at Norge som hjemstat gir fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt som er betalt i utlandet på inntekt som er opptjent der. Disse prinsippene har ligget fast i mange år og var sentrale elementer i skattereformen fra 1992. De er viktige for norske bedrifter bl.a. for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning.

Norske oljeselskaper har i senere år økt sin aktivitet i utlandet. En betydelig del av denne aktiviteten drives gjennom aksjeselskaper som er stiftet og etablert i Norge (datterselskaper i konsernet), men som bare driver aktivitet i det aktuelle utlandet. Innenfor reglene om konsernbidrag og inntektsutjevning i konsern, vil det da være adgang til å avregne skattemessig underskudd i ett konsernselskap mot overskudd i et annet. Konsernbidragsreglene har vært en del av det norske skattesystemet siden 1979 og skal sikre at skattebelastningen ikke blir vesentlig forskjellig selv om virksomheten organiseres i konsern i stedet for gjennom ett selskap med flere avdelinger.

Det er ikke enkeltstående regler som har gitt opphav til at norske oljeselskap/konsern har kunnet redusere sitt norske landskattegrunnlag med lete- og utbyggingskostnader pådratt i utlandet. Snarere er det et resultat av lovlig tilpasning til flere grunnleggende elementer i vårt i skattesystem, som reglene om fradrag (kredit) for utenlandsk skatt, konsernbidrag og tidfesting, og samvirket mellom dem, i kombinasjon med den spesielle inntekts- og kostnadsprofilen som kjennetegner petroleumsvirksomhet og den lokale beskatningen som normalt er svært høy.

De problematiske sidene ved regelverket har blitt tydeligere etter hvert som omfanget av utenlandsinvesteringene har tiltatt. Ligningsmyndigheten har gjennom flere år brukt betydelige ressurser til å håndheve ulike sider av regelverket. Etter hvert som det ble avdekket at disse samlet virket slik at store deler av kostnadene nærmest systematisk kunne bli belastet norsk landskattegrunnlag uten at Norge vil få skatteinntekter fra petroleumsvirksomhet i utlandet, har altså Regjeringen foreslått at slik utenlandsvirksomhet unntas fra skatteplikt. Dette innebærer et brudd med skattesystemet for øvrig, men anses nødvendig for å hindre at tilknyttede kostnader og tap kommer til fradrag i norsk skattegrunnlag.

Prop. 1 LS (2012-2013) ble provenyet som følge av regelendringene anslått til om lag 500 mill. kroner årlig for de nærmeste årene. Det har ikke framkommet opplysninger som skulle tilsi at disse anslagene er feil. Statoil har senere opplyst at selskapets skattekostnad kan øke med 2,3 mrd. kroner som følge av regelendringen. For ordens skyld nevnes at dette tallet sier noe om virkningen over flere år og dermed ikke er sammenlignbart med provenyanslaget på 500 mill. kroner årlig for 2012 og 2013. Som følge av at utenlandsinvesteringene i oljevirksomhet antas å øke framover, vil provenyeffekten på lengre sikt kunne bli betydelig. I denne sammenhengen nevnes at forslaget fremmes før noen av utenlandsfeltene er kommet over i nedstengningsfasen. Dette innebærer at forslaget hindrer at nedstengningskostnader og tap ved utrangering av (lavt avskrevne) driftsmidler blir fradragsført i Norge.

Det er få og lett identifiserbare selskap som er omfattet av endringsforslaget. Ligningslovens regler om taushetsplikt medfører at det ikke kan legges fram detaljerte tall over hvor store kostnader relatert til utenlandsvirksomheten som tidligere er kommet til fradrag i Norge. Tallene vil avhenge av bl.a. selskapenes investeringer i utlandet og overskuddet i landvirksomheten i Norge. Det er særlig fra 2007 at utenlandsinvesteringene har fått et betydelig omfang. Den skattereduserende effekten anslås å ha vært i størrelsesorden 500 mill. kroner de siste årene, men betydelig lavere tidligere år.