Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:303 (2012-2013)
Innlevert: 20.11.2012
Sendt: 21.11.2012
Besvart: 28.11.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden at virksomhet som er beskrevet i begrunnelsen er en fornuftig utnyttelse av potensialet ved gårdsdrift og en virksomhet som kan anses for å være nært knyttet til landbruksvirksomheten som stedbunden næring og som således ikke krever bruksendring?

Begrunnelse

For mange gårdbrukere i Norge gir gårdens ressursgrunnlag for lite avkastning til at en kan leve bare av jordbruksvirksomheten knyttet til gården. Mange bønder driver derfor en rekke former for tilleggsvirksomhet som er relatert til gårdsdriften for å skaffe bidrag til virksomheten. I den forbindelse er det enkelte skranker i plan- og bygningsloven som påvirker muligheten til å drive slik tilleggsvirksomhet, særlig er det begrensninger for virksomhet som påstås å ligge utenfor det som er relevant for landbruksdelen.
Virksomhet som er tilknyttet landbruksvirksomheten må det ikke søkes bruksendring for, men dersom virksomheten ikke anses som del av eller knyttet til landbruksvirksomhet, må det søkes bruksendring.
Det er et visst rom for skjønn i vurderingen av hva som krever planendring.
Som del av gårdsdriften bruker bønder vanligvis relativt store mengder kunstgjødsel, kalk og såvarer. Mange bønder og lokale veilag bruker også en del veisalt om vinteren. En bonde som driver salg og dels stedlig lagring v gjødsel/kalk, såvarer og veisalt til eget bruk og for videresalg til nærliggende bønder, har skaffet seg en miljøvennlig og fornuftig mulighet til å gjøre egen gårdsdrift mer lønnsom.
For meg fremstår dette som en naturlig utvikling av gårdsdriften, samtidig som omliggende bønder har store fordeler av å kunne handle slike varer lokalt. Driften er lite plasskrevende og passer normalt godt inn i den øvrige gårdsdriften.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg ønsker å legge til rette for et mangfold av aktiviteter knyttet til landbruket. Både areal- og bygningsressurser kan brukes til ulike næringssatsinger.
Dette kan imidlertid ha konsekvenser for omgivelsene og andre arealinteresser. Plan- og bygningsloven regulerer hvordan prosessen med å veie de ulike arealinteressene skal foregå, og gir rom for differensiert virkemiddelbruk. Veileder T-1443 ”Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss” er utarbeidet for å gi konkret veiledning om bruk av plan- og bygningsloven i forbindelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer i landbruket.
Veileder T-1443 har to hovedformål. Den skal på den ene side veilede kommunene om hvordan de aktivt kan tilrettelegge for landbrukstilknyttet virksomhet. Veilederen legger vekt på at kommunene har mulighet til via plan, å legge til rette for landbrukstilknyttet virksomhet som ikke er i tråd med landbruksbegrepet (stedbunden næring), slik at det ikke blir nødvendig med dispensasjon eller planendring når tiltaket blir aktuelt. Kommunene har altså mulighet til å åpne opp for alternativ utnyttelse av landbrukets bygningsmasse, selv om virksomheten ikke er en del av landbruksbegrepet. Bruk av driftsbygninger til lagring og salg kan være eksempler på dette.
Veilederen gir i tillegg anvisning på hvordan kommunene skal vurdere hvilke tiltak som anses å være i tråd med landbruksbegrepet (stedbunden næring). For dette formål inneholder veilederen en oversikt over tiltak som ligger innenfor landbruksbegrepet og tiltak som ligger utenfor. Det er dessuten utarbeidet en kriterieliste som kan benyttes for grensetilfeller der det er tvil om et tiltak er i tråd med landbruksbegrepet.
Jeg kan ikke ta stilling til konkrete enkeltsaker. I dette tilfellet er det snakk om ”salg og dels stedlig lagring av gjødsel / kalk, såvarer og veisalt til eget bruk og for videresalg til nærliggende bønder.” Om dette er en fornuftig utnyttelse av gårdens ressurser, er først og fremst en vurdering den enkelte bonde må foreta.
Om dette er i tråd med landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven, vil bero på en konkret vurdering i kommunen, der også forholdet til andre arealinteresser kan være relevant, eksempelvis om virksomheten utløser mye trafikk. Kriterielista i veilederen kan benyttes i skjønnsutøvelsen dersom det er tvil.
Siden det nevnes salg og lagring av gjødsel og kalk, vil jeg understreke at dette er eksempel på forhold som også kan kreve særskilte sikkerhetsmessige vurderinger.