Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:308 (2012-2013)
Innlevert: 21.11.2012
Sendt: 22.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Tilbudet til kroniske smertepasienter har i følge oppdragsdokumenter fra HOD gjennom flere år vært omtalt som et satsningsområde. HSØ avslutter nå en midlertidig hjemmel, 20 % i anestesiologi/smertebehandling, ved Smerte-medisinsk institutt. Konsekvensen er at ventetiden for denne pasientgruppen vil øke, og flere vil stå uten et behandlingstilbud.
Vil helseministeren bidra til at det blir opprettet en hjemmel for smertebehandling i HSØ for å styrke tilbudet til smertepasientene?

Begrunnelse

I oppdragsdokumentet fra 2009 siteres:

"Pkt. 5.5: Områder med særskilt fokus.
5.5.1: Kronisk smerte: Tilbud til pasienter med kroniske smerter skal styrkes kapasitets- og kompetansemessig."

Det er en kjent sak at Norge ligger på verdenstoppen i forhold til kroniske smerter i befolkningen. En av fire nordmenn lider av inadekvat behandlet sterk smerte. Dette dokumenteres ved blant annet studien "Pain in Europe" (2005 / professor Harald Breivik et al.).
Tidlig intervensjon ved smertesykdom hindrer kronifisering og er derfor et samfunnsøkonomisk og medisinsk viktig satsningsområde.
Det er kjent at langvarig ubehandlet smerte etter hvert vil medføre forandringer i sentralnervesystemet som gjør at smertesykdommen blir kronifisert. Smerten er altså ikke lenger et symptom på annen sykdom, men en sykdom i seg selv.
Smerte-Medisinsk Institutt er en avtalehjemlet, multidisiplinær smerteklinikk med anestesileger, nevrolog, psykiater, psykologer, fysioterapeuter, akupunktør, kostveileder, sykepleiere mv.
Pågangen til Smerte-Medisinsk Institutt har økt dramatisk de siste årene. De mottar også pasienter som har fått avslag på sine søknader til andre smerteklinikker rundt omkring i landet på grunn av kapasitetsmangel, andre får beskjed om at ventetiden er mer enn ett år.
Det ovenstående tatt i betraktning er det derfor bekymringsverdig at Helse Sør-Øst nå avslutter en midlertidig hjemmel (20 %) i anestesiologi/smertebehandling
Begrunnelsen er at hjemmelen var av midlertidig karakter og at det for tiden ikke ligger hjemler ute i Helse Sør Øst som man kan søke på.
En er kjent med at det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med vurdering av behovet for hjemler i helseregionen. Det er altså ingen utsikter per d.d. for å få øket kapasiteten ved Smerte-Medisinsk Institutt.
Konsekvensen vil bli at ventetid også vil øke, i tillegg til at pasienter som fikk behandling av vedkommende lege, som innehar 20 % stilling, står helt uten tilbud om smertebehandling.
Det er behov for at Helse Sør-Øst tildeler flere hjemler for smertebehandling for å oppfylle den satsing som er omtalt i Oppdragsdokumentene flere år på rad. Helse Sør-Øst er i ferd med på å bygge ned tilbudet til smertepasienter, ikke å styrke det.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for saken. Det fremgår av svaret fra Helse Sør-Øst RHF at når det gjelder opprettelse av hjemler for private spesialister med avtale, er hovedregelen at det ikke skal opprettes engasjementer. I dette tilfellet ble det gjort et unntak ved at det ble gitt et engasjement for en tidsbegrenset periode. Ifølge Helse Sør-Øst RHF ble det i dette konkrete tilfellet søkt om omgjøring av engasjement til fast hjemmel. En slik omgjøring er ikke i tråd med rammeavtalens bestemmelser mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening, da ledige hjemler skal kunngjøres. Saken ble ifølge Helse Sør-Øst RHF behandlet i Samarbeidsutvalget i møte den 5. oktober 2012 mellom Helse Sør Øst RHF og representanter fra Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), og det var konsensus i gruppen om at det ikke er anledning til å omgjøre engasjement til faste hjemler.
I sitt svar viser Helse Sør-Øst RHF til at det er flere gruppepraksiser som ser behov for at det opprettes engasjement, og at det derfor er stort press ikke bare innenfor fagfeltet smertemedisin, men også innenfor andre fagfelt som for eksempel hud og øye. Helse Sør- Øst RHF påpeker at engasjement ikke er knyttet til en hjemmel, og at det heller ikke for tiden er noen ledige hjemler i regionen å tildele.
Helse Sør Øst RHF har, som nevnt i spørsmålet, nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere handlingsplan for private spesialister. I dette arbeidet skal en se nærmere på organisering og lokalisering av avtalespesialister i regionen. Rapporten vil kunne avdekke behov for nye hjemler innenfor ulike fagfelt. Arbeidet forventes å være ferdig våren 2013.
Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en veileder for utvikling av tilbudet til smertepasienter i 2011. I denne veilederen er det gitt anbefaling om at det skal etableres tverrfaglige smerteklinikker i hvert sykehusområde som skal behandle smerteproblemer som ikke kan håndteres tilfredsstillende i kommunehelsetjenesten eller i den øvrige spesialisthelsetjenesten.
I veilederen går det fram at en tverrfaglig smerteklinikk bør ha funksjoner blant annet innenfor tverrfaglig utredning og diagnostikk av langvarige smerter og kunne vurdere somatiske og psykososiale aspekter knyttet til pasientens sykdom. Klinikken bør også foreslå og initiere behandling med oppfølging i primærhelsetjenesten og ha kompetanse i å tolke og integrere pasientens sykdomsforståelse og sykdomsatferd i det totale behandlingsopplegget.
Helse Sør-Øst RHF viser videre til at Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus nylig har hatt en to dagers regionsamling for smertebehandling i Helse Sør-Øst RHF. Tema på samlingen var medikamenter til bruk i smertebehandling, psykologens rolle i tverrfaglige smerteklinikker, førerkort og analgetika, forskningsprosjekter i regionen og hvordan organisere tverrfaglige smerteklinikker - smerteklinikkenes arbeidsoppgaver.
Helse- og omsorgsdepartementet fordeler et bestemt antall nye legestillinger årlig i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Til grunn for beslutningen ligger innmeldte behov fra de regionale helseforetakene, vedtak i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og avslutningsvis en tilråding fra Helsedirektoratet. De regionale helseforetakene har store fullmakter til å omgjøre eksisterende legestillinger gjennom året uten at de samlede ressursene økes.
De regionale helseforetakene har ansvar for å fordele legestillingene i tråd med faglige behov og prioriteringer i regionen. Helse- og departementet ønsker ikke å overprøve de regionale helseforetakenes vurderinger ved å detaljstyre bruken av hele eller deler av legehjemlene i helseforetakene. Det kan være mange måter å organisere en tjeneste for å ivareta et kvalitetsmessig godt tilbud. Styringssystemet er lagt opp med tanke på at det skal være frihet til å organisere og utnytte ressursene på best mulig måte ut fra lokale og regionale forhold.
Jeg er opptatt av at det skal finnes et godt helsetilbud til pasienter med kroniske smerter. Derfor har departementet i de senere års oppdragsdokument gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke tilbudet til denne pasientgruppen. Jeg forventer at de regionale helseforetakene sørger for at det etableres et godt tilbud til smertepasienter.