Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:335 (2012-2013)
Innlevert: 26.11.2012
Sendt: 27.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Hedmarkinger er landets 3. dårligste til å gjøre opp for seg. På Hedmarken er mannfolkene i særklasse verstingene.
Er dette noe statsråden, på generelt grunnlag, vil prøve å påvirke folk til å bli flinkere til å betale sine regninger?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg antar at det siktes til statistikk for mislighold av årsavgiften når det legges til grunn at hedmarkinger ”er landets 3. dårligste til å gjøre opp for seg”.
Innledningsvis viser jeg til mitt svar 15. juni 2012 på skriftlig spørsmål nr. 1546 fra stortingsrepresentanten om avskilting av kjøretøy ved manglende betaling av årsavgift. Også dette spørsmålet var relatert til Hedmark. Jeg viste da til at hensynet til det store flertall som betaler frivillig uten merarbeid for etaten, tilsier aktiv pågang overfor dem som ikke betaler like frivillig. Den aktive oppfølgingen vi har ved mislighold av betalingspliktene for skatte- og avgiftskrav bidrar etter min mening til høy grad av frivillig rettidig betaling.
Alle etater under Finansdepartementet som har ansvar for skatte- og avgiftsinnkreving legger dette til grunn.
Utgangspunktet i Norge om ubetinget personlig ansvar for gjeldsforpliktelser, herunder skatte- og avgiftsforpliktelser, er et grunnleggende prinsipp som bidrar til at den alminnelige betalingsmoralen i samfunnet er høy. Jeg er opptatt av at dette prinsippet fastholdes selv om det er nødvendig å modifisere dette ved å ta hensyn til de få som er i en særlig vanskelig personlig situasjon. Skatteetaten har f. eks. iverksatt særskilte tiltak overfor skattytere som av ulike grunner ikke er i stand til å etterleve sine plikter etter gjeldende regelverk. Det er opprettet egne grupper/enheter som samarbeider målrettet mot vanskeligstilte skattytere. Adgangen for privatpersoner til å kunne få innvilget gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er en mer generell ordning. Jeg går ikke nærmere inn på dette fordi regelverkansvaret for ordningen hører under Barne- og likestillingsdepartementet. Jeg nevner i tillegg at personer som opplever økonomiske problemer kan søke hjelp i kommunen de bor i eller kontakte NAVs økonomirådstelefon som er en gratis landsdekkende hjelpetjeneste.
Det er viktig at betalingsmoralen fortsatt holdes høy. Dette er av stor betydning for å sikre skatte- og avgiftsinnbetalingen, som er nødvendig for finansiering av velferdsordningene, men også for tilliten i kredittmarkedet. Samtidig er det slik at betalingsmoralen også påvirkes av regelverk mv. på områder som ligger utenfor Finansdepartementets ansvarsområde. Det viktigste virkemiddelet for å påvirke folk generelt til å gjøre opp for seg er reglene om tvangsinnfordring. Tvangsinnfordring omfatter utleggstrekk i skyldnerens lønn eller pensjon, utleggspant og tvangssalg av eiendeler. Innfordringstiltakene gjelder både for privatrettslige og offentligrettslige krav. Beslutning om tvangsinnfordring avholdes ved såkalt utleggsforretning hos namsmannen eller særskilte namsmenn (Statens innkrevingssentral, skatteoppkreverne).
Etter min vurdering er reglene om tvangsinnfordring og andre konsekvenser av betalingsmislighold tilstrekkelig for å påvirke folk til å gjøre opp for seg. De virker preventivt, og reaksjonene er tilpasset misligholdet. Hensynet til økonomisk vanskeligstilte er også ivaretatt på en god måte.
Utover de muligheter som allerede finnes i dag for tvangsinnfordring m.m. finner jeg det ikke nødvendig å innføre nye tiltak.