Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:446 (2012-2013)
Innlevert: 10.12.2012
Sendt: 11.12.2012
Besvart: 20.12.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva mener statsråden om at det er flere sykepleiestudenter som tar utdannelse i land utenfor EU/EØS og som får innvilget lån og stipend fra Statens lånekasse, men som i verste fall ender med arbeidsledighet hos Nav fordi de ikke får autorisasjon, og hvorfor forskjellsbehandler SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) søknader fra ferdigutdannede sykepleiere fra samme land, der noen blir godkjente og andre ikke?

Begrunnelse

Undertegnede har tidligere tatt opp spørsmål om studenter som studerer sykepleie i utlandet og da utenfor EU/ EØS. Og svar fra statsråden var at en var i ferd med å se på regelverket noe som er positivt. Men allikevel er det grunn til å stille nye spørsmål med bakgrunn i mange henvendelser fra studenter og ikke minst allerede ferdigutdannede sykepleiere som har flyttet til Norge men som ikke får autorisasjon. Det er flere som tar sykepleie i andre land men som får både lån og stipend og der alt ligger til rette for jobb i Norge etter endt utdanning og behovene her hjemme er store. Men i verste fall får de altså ikke godkjenning og autorisasjon, og for å sette det på spissen så gir lånekassen lån og stipend for å investere i en utdanning der en ender i Nav systemet i stede for i jobb. Samtidig er det henvendelser som går på at sykepleiere fra samme læreinstitusjon i eksempel USA har noen fått autorisasjon andre ikke. Dette viser at det er noe som ikke stemmer i behandling av de ulike søknadene ved SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) Og dette igjen skaper mistillit til SAFH hos de ulike søkerne.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til mitt svar av 23. november som tar opp mange av de samme problemstillingene. Når det gjelder begrunnelse for autorisasjon av helsepersonell i Norge viser jeg til dette svaret.
Som jeg nevnte i mitt forrige svar opplyser Kunnskapsdepartementet at regelverket er slik at norske studenter har en grunnleggende valgfrihet av utdanningssted og fagområde. Det er ikke stilt krav for utdanningsstøtten at selve utdanningen skal gi grunnlag for autorisasjon i Norge. Både SAK, Lånekassen, NOKUT og ANSA har informasjon om dette på sine nettsider. På SAKs nye nettside er det informasjon om at en ikke automatisk får autorisasjon i Norge selv om en har studert i utlandet med støtte fra Lånekassen.
SAK opplyser om at de gir alle søkere en individuell saksbehandling, slik nasjonalt og internasjonalt regelverk krever. Det er det relevante faglige innholdet i den enkelte søkers utdanning som vurderes opp i mot tilsvarende norsk utdanning, ikke utdanningslandet generelt eller utdanningsinstitusjonen. Deres erfaring er at i og med at fagplanene varierer, også når søkere er fra samme utdanningsinstitusjon, kan utdanninger som synes like føre til ulik vurdering når det gjelder autorisasjon. Fagplaner og studieplaner endrer seg med jevne mellomrom, og det er heller ikke uvanlig at søkere kan velge ulike fag- og delemner som gjør at innholdet i deres utdanning varierer, selv innenfor samme institusjon. SAK ber derfor alltid om detaljert fagplan fra søker for å kartlegge det relevante faglige innholdet. Denne fagplanen danner grunnlaget for jevngodhetsvurderingen med tilsvarende norsk utdanning, som SAK er delegert myndighet til å foreta i henhold til helsepersonellovens § 48. Det betyr at det alltid er enkeltvedtak som fattes i SAK, og at søkere får individuell saksbehandling. Fordi utdanningene kan endres over tid, er det vanskelig å gi forhåndstilsagn om autorisasjon.
Jeg vil også vise til Statens helsepersonellnemnd som er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon og lisens truffet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Søkere som ønsker dette, gis her en mulighet til å få vurdert sin sak på nytt.
Ordningene for godkjenning av helsepersonell er en viktig sak, som i første rekke er innrettet på pasientsikkerheten. Jeg viser til den nylig framlagte meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som gir anledning til en bred debatt om disse spørsmålene. Som jeg sa i mitt forrige svar, er Helse- og omsorgsdepartementet i ferd med å vurdere regelverket for godkjenning av helsepersonell som har sin utdannelse fra land utenfor EU/EØS.