Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:448 (2012-2013)
Innlevert: 11.12.2012
Sendt: 11.12.2012
Besvart: 18.12.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): En person som har bestemt seg for å flytte tilbake til Norge fra Tyskland etter 20 år, ønsker å betale avgifter for en brukt bil. I begrunnelsen under er mailen fra vedkomne gjengitt. Han opplyser i mailen at han ikke har fått veiledning eller hjelp til å beregne avgifter fra tollkontoret.
Mener statsråden at en person som søker bistand for å kunne etterleve lovverket skal behandles på en slik måte?

Begrunnelse

Etter 20 år i Tyskland har vi bestemt oss for å bo litt i Norge så småjentene blir like gode i norsk som i tysk. De ville gjerne ha med en gammel Golf de er vokst opp i:
Det eksisterer to importmetoder av bil; den ”vanlige” og den ”alternative”.
Den vanlige er ukomplisert. Den ”alternative” er en black-Box metode som ikke er et demokrati verdig.
Jeg ønsker derfor å beskrive mitt møte med den og spørre deg om Tollvesenet handlet riktig og om ja; hvorfor det kan være slik:
Tollvesenet nekter helt konsekvent å hjelpe til å finne avgiftene man må betale. Det blir henvist til en datamaskin på Tollkontoret. Min tyske kone gikk dit, tjenestemannen pekte på maskinen og sa ”der er den”. Min kone visste ikke hva hun lette etter, så hun gråt ba om hjelp, men fikk ingen.
En tid etterpå var jeg selv der for å betale avgiftene og henviste til episoden og fikk igjen bekreftet at tjenestemenn ikke har lov til å hjelpe en. Hun gikk til og med skrittet videre, man får ikke ta en utskrift en gang. Man må notere for hånd, noe som gjør en senere dokumentasjon av informasjonen man fikk helt umulig å bevise. Jeg måtte betale for informasjonen på annet hold.
Om den senere vurderingen av bilen går i min favør eller disfavør spiller ingen rolle. Verken på den ene eller annen måte, da man ved å avgi en søknad som man ikke vet hvordan ender er fanget av denne søknaden.
Hvert land har minimale forskjeller i skatteregimet, pengene må komme fra borgerne på det ene eller andre viset. Jeg har ingen mening om avgiftsnivået, men som borger må man jo velge den måten som er gunstigs for en selv. En borger som ønsker å gjøre noe helt lovlig, nemlig å importere en bil må få den informasjonen han trenger for å gjøre et for ham riktig valg. Det er en selvfølgelighet.
Men hvorfor er det ikke det for Tollvesenet? Som sjef for etaten henvender jeg meg til deg. Flere av ”halvsjefene” i systemet som jeg har samtalte med skammer seg over et slikt system som i min verden minner om andre land om man slett ikke ønsker å sammenligne seg med.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg vil innlede med å si at jeg kan forsikre om at Toll- og avgiftsetaten er svært opptatt av å gi god service til alle brukere, uavhengig av hvilke behov de har. Dette gjelder for alle oppgaver som etaten i dag forvalter. Det er videre viktig at etaten kan rådgi folk på en god måte, både ved personlig fremmøte og på nettet.

Med forbehold om at Toll- og avgiftsdirektoratet ikke har identifisert og vurdert den konkrete episoden som det refereres til i spørsmålet, så kan jeg allikevel si, at dersom brevets innhold gir en korrekt beskrivelse av det som skjedde, så mener både jeg og Toll- og avgiftsdirektoratet at etaten her ikke har utvist tilstrekkelig service.

Toll- og avgiftsetatens ønske om å yte god service gjelder også ved beregning av engangsavgiften ved registrering av bruktimporterte biler etter den alternative metoden. Det er imidlertid en del særlige forhold som gjør seg gjeldende ved denne ordningen.

Ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy gis det et fradrag i engangsavgiften beregnet etter kjøretøyets alder (ordinært bruksfradrag) som er basert på en prosentvis tabell om engangsavgift for motorvogner etter forskrift om engangsavgift for motorvogner § 3-3. Dette er hovedregelen.

Formålet med bruksfradraget er å sikre likebehandling mellom brukte kjøretøy som omsettes innenlands og kjøretøy som importeres brukt. Bruksfradragene skal avspeile det reelle økonomiske verdifallet på kjøretøy. En må derfor finne forholdet mellom hva kjøretøyet er verdt som brukt i dag (dagens bruktbilpris)og hva verdien av et tilsvarende kjøretøy ville vært i dag dersom det var nytt. Siden verdifallet varierer med alder, bilmerker, egenskaper og lignende, burde bruksfradragene ideelt sett vært beregnet for hvert enkelt kjøretøy. Dette ville vært svært ressurskrevende, og det benyttes derfor et standardisert fradrag gradert etter kjøretøyets alder.

Ved import av brukte kjøretøy er det imidlertid mulig å få beregnet engangsavgiften etter en alternativ metode, som innebærer en mer avansert kalkulasjon av verdifallet for det aktuelle kjøretøyet. Denne ordningen ble innført etter påtrykk fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA), og følger av forskriftens § 3-4.

For privatpersoner fungerer systemet slik at det ved registrering beregnes engangsavgift etter det ordinære bruksfradraget. Deretter kan man velge om man ønsker å få beregnet kjøretøyet etter den alternative metoden innen 15 dager etter registrering av kjøretøyet. Avgiftsberegningen etter den alternative metode vil i så fall være bindende.

Regelverket om ordinært bruksfradrag er oversiktlig og enkel å bruke og å informere om. Den alternative metoden er en mer komplisert og tidkrevende beregning, der det blant annet er mange parametre som er avgjørende for valg av riktig pris. Eksempelvis hvilken verdi et bruktimportert kjøretøy har på det norske markedet, vil avhenge av en rekke faktorer, herunder alder, bilmerke, modell og utstyr. En forhåndsberegning av bruksfradraget etter den alternative metoden krever omfattende og konkret informasjon om det aktuelle kjøretøyet. Etaten kan ikke foreta denne beregningen uten betydelig saksbehandling. Den alternative metoden kan derfor ikke sammenlignes med bruksfradraget som beregnes etter hovedtabellen og en fast prosentsats da denne beregningen er enkel for både bruker og tollvesenet. Det gjør det også vanskelig for etaten å gå inn i konkrete vurderinger på forhånd, uten betydelig fare for å feilinformere, samt at det i praksis kunne innebære en form for forhåndvedtak.

Selv om Toll- og avgiftsetaten ikke skal gå inn i den enkelte beregning må det likevel kunne forventes at etatens tjenestemenn kan gi informasjon om regelverket for den alternative metoden, samt gi veiledning i hvordan kalkulatoren brukes.