Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:459 (2012-2013)
Innlevert: 12.12.2012
Sendt: 13.12.2012
Besvart: 18.12.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvor mange nullskatteytere er det i Norge i dag, og hvor mange flere vil det bli dersom formuesskatten avvikles og det ikke iverksettes andre kompenserende tiltak eller skatteendringer?

Begrunnelse

Under Stortingets finansdebatt tirsdag 27. november i år ble formuesskatten, og eventuelle nye/flere nullskatteytere som følge av en mulig avvikling av formuesskatten viet stor oppmerksomhet fra regjeringen og regjeringspartienes hovedtalspersoner, ikke minst fra finansministerens eget parti.
Et lite knippe sitater fra debatten som underbygger dette:
Torgeir Micaelsen (Ap):

«En fjerning av formuesskatten innebærer ikke bare at det blir mindre penger i felleskassen til å betale for skoler, omsorg og veier, men det er oppskriften på å gjeninnføre nullskatt- eller minimumsskattytere i Norge.»

Geir-Ketil Hansen (SV):

«Fjerning av formuesskatten, økt innslag for toppskatten: Fremskrittspartiet foreslår et skattekutt i størrelsesorden 100 mrd. kr – skattekutt som kommer dem med høyest inntekt og størst skatteevne til gode. Det betyr større forskjeller mellom folk, det betyr fare for gjeninnføring av nullskatteyteren.»
Helga Pedersen (Ap): «Uten formuesskatten vil folk med store formuer og inntekter fra aksjeselskaper miste muligheter til å bidra til fellesskapet. Landets rikeste kan i praksis bli nullskattytere.»

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap):

«Fjerner vi formuesskatten, kommer mange av de mest velstående til å betale lite eller ingen ting i skatt.»

Hvilke beregninger har departementet gjort som underbygger denne argumentasjonen, hvor mange nullskatteytere er det i Norge i dag og hvor mange personer flere vil ikke betale en krone i skatt dersom formuesskatten fjernes.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Av de som ikke betaler skatt i dag, har de fleste lave inntekter og formuer. I 2013 anslås det at om lag 430 000 personer ikke vil betale skatt. Den viktigste inntektskilden for disse er pensjon. Det henger sammen med at pensjonsbeskatningen er utformet slik at en person med kun (litt over) minstepensjon å leve av ikke skal betale inntektsskatt. Bare 10 prosent av personene som ikke betaler skatt, har bruttoinntekt inkludert skattefrie ytelser over 200 000 kroner, mens kun om lag 500 av dem har en bruttoinntekt inkludert skattefrie ytelser over 450 000 kroner. Dette vil typisk være personer med hovedsakelig kapitalinntekt, men med store fradrag for tidligere års underskudd i næring.

Dersom formuesskatten fjernes, vil det komme om lag 32 100 nye nullskattytere. Tabell 1 viser hvordan de fordeler seg etter nettoformue. Vi ser at det alt vesentligste er personer med moderate formuer. Om lag 400 av de nye nullskattyterne har nettoformue over 10 mill. kroner. Disse har i gjennomsnitt en nettoformue på om lag 47 mill. kroner og en bruttoinntekt på om lag 620 000 kroner.

At svært formuende blir nullskatteytere dersom formueskatten fjernes vil trolig vekke offentlig oppmerksomhet, selv om de er få. Dette er imidlertid bare ekstremvarianten av et utbredt problem i et skattesystem som ikke skattlegger formue, nemlig at betalt skatt ikke står i forhold til skatteevnen. Det avgjørende for skattesystemets legitimitet og fordelingsegenskaper er om skatten står i forhold til reell inntekt og formue eller ikke. Regjeringen mener formue i seg selv gir skatteevne. For personer med store formuer kan selv 1 million kroner i utlignet skatt være en svært begrenset skattebelastning.

En fjerning av formuesskatten vil innebære en betydelig skattelettelse for dem med de største formuene. For de snaut 1 000 personene med ligningsformue over 100 mill. kroner utgjør formuesskatten drøyt 60 pst. av deres samlede skatt, jf. tabell 2.

Svaret med tabell i pdf-fomat