Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:491 (2012-2013)
Innlevert: 13.12.2012
Sendt: 13.12.2012
Besvart: 20.12.2012 av kulturminister Hadia Tajik

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Noen aviser får betydelig i pressestøtte, og noen aviser får lite eller ingenting.
Kan statsråden fremskaffe tall for hver avis om hvor mye får Dagsavisen, Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen eventuelt får i pressestøtte?

Hadia Tajik (A)

Svar

Hadia Tajik: Årets tildelinger av direkte pressestøtte (produksjonstilskudd til dagsaviser) publiseres rutinemessig på Medietilsynets nettsider. Det framgår her at de konkrete avisene som nevnes av representanten Thomsen har mottatt følgende beløp i 2012:

Dagsavisen 41 039 221

Nationen 25 579 635

Klassekampen 29 052 936

Vårt Land 40 966 080

De øvrige avisene som nevnes mottar ikke direkte pressestøtte (produksjonstilskudd), men mottar indirekte støtte gjennom nullsatsen for mva. på papiraviser.

Selv om representanten ikke spør direkte om dette, vil jeg understreke at dette ikke er tale om vilkårlig forskjellsbehandling. Vilkårene for produksjonstilskudd er innrettet for å treffe aviser som har et støttebehov fordi de befinner seg i en særlig utfordrende konkurransesituasjon eller fordi de retter seg mot lokale markeder som er for små til å være bærekraftige. Støtte gis derfor til to hovedgrupper av aviser, aviser som har én eller flere større konkurrenter i sitt marked (nummertoaviser, inkludert ”riksspredte meningsbærende aviser”) og mindre lokalaviser (dvs. aviser med opplag under 6000 eksemplarer). I tillegg er det en rekke andre bestemmelser som skal sikre at støtten er målrettet, inkl. overskuddsgrense og forbud mot å utbetale utbytte og konsernbidrag. Økonomiske nøkkeltall viser også at støtten i all hovedsak er svært målrettet med tanke på å treffe aviser med et reelt økonomisk behov for tilskudd. Som eksempel på nødvendigheten av produksjonstøtteordningen kan en se på konsekvensene for for eksempel Dagsavisen og Klassekampen om støtten blir kuttet.

Vi snakker her om aviser som hadde mellom 11 og 44 mill. kroner i underskudd før støtte i 2011. Dersom avisenes øvrige inntekter og kostnader holdes konstante, kan det med utgangspunkt i avisenes egenkapitalsituasjon ved inngangen til 2012 forventes at Dagsavisen må innstille virksomheten i løpet av kort tid. Videre kan det forventes at Klassekampen må innstille virksomheten i løpet av ett til to år. Avisenes konkurransesituasjon gjør det urealistisk å forvente at det reduserte tilskuddet kan kompenseres med økte inntekter. Dermed gjenstår kostnadskutt. Ifølge Medietilsynet er disse avisene blant de mest effektivt drevne av norske aviser. Den eneste posten det kan kuttes nok i til å oppnå lønnsomhet etter tilskudd med den foreslåtte tilskuddsreduksjonen, er dermed lønnskostnader. M.a.o. vil man ha valget mellom nedleggelse eller en betydelig svekkelse av de redaksjonelle produktene.

Lenke til svaret med tabell i pdf-format