Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:523 (2012-2013)
Innlevert: 17.12.2012
Sendt: 17.12.2012
Besvart: 21.12.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre mer likebehandling av pasienter med behov for intensiv og spesialisert lymfødem behandling?

Begrunnelse

Jeg viser til oppslaget i Stavanger Aftenblad 14.12.12, magasinet Puls. Der fremkommer det ulike forskjellsbehandlinger av pasienter med behov for intensiv og spesialisert behandling for lymfødem. Opphold på Montebello er forbehold kreftpasienter, mens pasienter med samme situasjon som ikke skyldes kreft ikke får opphold i dag. I Helse Vest er det aldri innvilget opphold i utlandet, mens i Helse Sørøst er dette skjedd flere ganger. Helfo har delvis dekket utgiftene til pasient i Oslo, men gitt avslag til pasient i fra Rogaland med begrunnelse av at pasienten var inneliggende. Det var også pasienten fra Oslo.
I Helse Vest har pasienter fått avslag selv om de har sterke faglige anbefalinger for behandling i utlandet og kan vise til gode resultater.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Ett av helsetjenestens bærende verdier er likebehandling. Dette kommer også klart til uttrykk flere steder i helselovgivningen. Det fremkommer blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven at lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet.
Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder også bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. En pasient med rett til nødvendig helsehjelp har rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge, det vil si at det er manglende kompetanse i Norge.
Lymfødembehandling gis i Norge av fysioterapeuter med spesialkompetanse, de fleste i kommunehelsetjenesten. Det kan videre søkes om behandlingsopphold ved opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner for intensiv lymfødembehandling.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for at pasienter som har rett til behandling i utlandet ved manglende kompetanse i Norge får dette. Søknad fremsettes for det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Saksbehandlingen foregår i utenlandsenheter som er etablert i de enkelte helseregionene. Det er etablert et nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling for å samordne og utvikle lik praksis og likeverdige tilbud for pasienter som har rett til behandling i utlandet. Det er likevel slik at alle søknader blir behandlet og vurdert individuelt, og innen samme diagnosebetegnelse kan det være variasjoner og komplikasjoner som gjør at sakene ikke kan likestilles.
Dersom en pasient får avslag på sin søknad om behandling i utlandet, kan pasienten klage til Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemnda har en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet, og departementet har ikke anledning til å instruere nemnda om skjønnsutøvelse eller i enkeltsaker.