Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:591 (2012-2013)
Innlevert: 02.01.2013
Sendt: 02.01.2013
Besvart: 09.01.2013 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Ordningen med at prester har boplikt kan for noen familier skape utfordringer, og Presteforeningen har derfor hatt et utvalg som har anbefalt å myke opp denne plikten. Stortinget behandlet i februar et forslag fra FrP om å fjerne plikten, flertallet i Stortinget sa da at de ville vente til etter generalforsamlingen i Presteforeningen før man konkluderte. Disse har nå konkludert og støtter boligutvalget sitt.
Vil statsråden nå følge dette opp og gjøre det enklere for prester å få fritak for boplikten?

Begrunnelse

Presteforeningen har hatt et eget utvalg som har vurdert ordningen med boplikt for prester. I utvalgets innstilling pekes det på at det er Kirkens behov som er hovedbegrunnelsen for en tjenesteboligordning med boplikt. Utvalget foreslår at ordningen videreføres, men i et redusert omfang. Der hvor ordningen anses å fungere rekrutterende beholdes flere tjenesteboliger enn i andre deler av landet. Det er likevel viktig at ordningen er landsdekkende. Det vil sikre en reell valgmulighet/frihet i alle deler av landet.
Utvalget anbefaler en ordning som blant annet baserer seg på tilbakemeldinger man har fått gjennom en spørreundersøkelse samt øvrig informasjon som er innhentet. Så anbefaler utvalget å kunne stille seg bak følgende tilrådning:

Dagens ordning endres i retning av mer fleksibilitet og valgfrihet.
- Noen stillinger har tjenestebolig med boplikt.
- Noen stillinger har ikke tjenestebolig.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Tjenesteboligordningen og boplikten for prestene er begrunnet i kirkelige hensyn. Jeg har merket meg at Presteforeningen ikke ønsker en oppheving av tjenesteboligordningen og boplikten. Slik jeg forstår Presteforeningen, ønsker foreningen at ordningen blir mer målrettet ved at det foretas en konkret vurdering av behovet for tjenestebolig og boplikt på det enkelte stedet. I denne vurderingen skal rekrutteringshensynet stå sentralt. Siktemålet med en slik gjennomgang er at færre stillinger enn i dag tillegges tjenestebolig med boplikt. Når prestene søker på prestestillinger, vil det dermed være flere stillinger uten tjenestebolig og boplikt å velge blant.
Jeg har sympati for Presteforeningens intensjoner. Vi har i dag rundt 1 300 prestestillinger og ca. 920 tjenesteboliger som det er knyttet boplikt til. Situasjonen i dag er altså at på langt nær alle prestestillingene er tillagt tjenestebolig med boplikt. Jeg kan ikke se at det skulle være noe til hinder for at antallet stillinger uten tjenestebolig og boplikt kan økes, så fremt kirkelige hensyn ikke kommer i veien.
I anledning spørsmålet som er stilt, kan jeg opplyse at Opplysningsvesenets fond (Ovf), som eier ca. 430 presteboliger, for tiden foretar en gjennomgang av sine presteboliger med sikte på å avklare hvilke boliger som det ut fra kirkelige hensyn ikke er nødvendig å beholde som tjenestebolig og som boplikten dermed kan opphøre for. Det er bispedømmerådene som må vurdere de kirkelige hensynene. Fondets gjennomgang skjer derfor i nært samarbeid med bispedømmerådene. Ovf har samtidig igangsatt et prosjekt for å identifisere hvilke presteboliger i fondets eie som ut fra mer allmenne kirke- og kulturhistoriske grunner i alle tilfeller bør beholdes som presteboliger. Etter det jeg forstår, er Presteforeningen innforstått med at slike kulturhistorisk verdifulle boliger bør beholdes som tjenesteboliger med boplikt.
Så langt jeg kan se, er det arbeidet som nå pågår i regi av Opplysningsvesenets fond, i tråd med intensjonene i vedtaket fra Presteforeningens generalforsamling om prestenes boplikt.
Utover de ca. 430 presteboligene som eies av Ovf, finnes rundt 490 kommunale presteboliger som det er knyttet boplikt til. Det er bispedømmerådene som avgjør spørsmålet om en kommune skal forpliktes til å stille prestebolig til rådighet. Også i disse tilfellene er det bispedømmerådene som for hver enkelt stilling må vurdere om det ut fra kirkelige hensyn er nødvendig å ha tjenestebolig med boplikt.
Som det framgår, vil bispedømmerådene ha et særlig ansvar for å veie de kirkelige hensynene mot Presteforeningens ønske om en mer begrenset, men målrettet videreføring av tjenesteboligordningen og boplikten. I departementets oppfølging av saken vil det i første omgang være viktig å få evaluert resultatene fra den gjennomgangen av fondets boliger som er nevnt ovenfor. Når resultatene foreligger, vil det være naturlig at departementet drøfter saken med prestenes tjenestemannsorganisasjoner.